Sophie Elise og alle disse skriveriene

Kjære verden, hva skjer der ute? Hvorfor bryr så mange seg om hva en frøken fra Harstad skriver i dagboka si? Er det antallet klikk hun får? Utseendet hennes? Makten hun har? Synes vi synd i henne?

Journalist Anki Gerhardsen kritiserte denne uken harstadblogger Sophie Elise Isachsen i artikkelen “Hvorfor i all verden skal vi støtte Sophie Elise Isachsen?”, noe som har ført til nok en debatt rundt og om rosabloggeren. Sukk.

Det er kanskje litt lett for meg som har to pittesmå piker å tenke at “hvis jeg var mora til en 14-15-16 år gammel jente, så ville ikke jeg latt henne legge dagboka ut offentlig”. For det gjorde denne “lille” frøkna, på pikerommet. Full av slitne tanker og tungt sinn, som så mange andre jenter og gutter rundt seg, og uten en haug med nødvendige sperrer. Og så ble bloggen populær, og pengene datt inn. Og da kunne hun jo bare fikse på de tingene hun ville og kunne fikse på, som vi andre ikke har noe med å gjøre i grunnen, for pengene hadde hun jo. Og foreldrene kunne ikke lenger stoppe henne, for alderen var på plass. Og så begynte vi å bry oss – for hva gjør dette med alle de små søte leserne hennes? Som heller ikke er fornøyde med det de har fått av kropp og utseende? Når denne vakre frøkna føler behov for å endre på seg? Hæ? Da har vi kanskje lov å synes litt, men det er så mange ting som virres sammen i de ulike sakene i det siste: Person, sak, forum, målgruppe, penger – alt mulig blandes til en smørje, sammen med (kompetent) synsing.

Fakta:

  • Sophie Elise er en populær blogger.
  • Sophie Elise er voksen men selvsagt ikke utlærd/moden. Det vet hun og står hun for.
  • Sophie Elise har  lov til å skrive om det hun mener, selv om kategorien hun valgte å havne i er litt mer rosa enn det?
  • Sophie Elise tjener penger på å dele personlige detaljer fra hverdagen; bilder, tanker – whatever hun vil og mener genererer klikk. Hun lever av å servere oss sin egen merkevare, også iblanda noen politiske meninger og utspill hun vil at skal endre “noe” (les: palmeolje, dyrevern og fliktningekrisen).
  • Hun følger regler og merker sponsa innlegg som sponsa og reklame som reklame.
  • Mange mener noe om henne, basert på egne forventinger og eget ståsted. Jeg også. Men har vi rett til det?

Jeg håper, mest for hennes egen del, at hun går lei snart og finner seg noe annet å gjøre, selv om hun fortsetter å dele dagboka si med alle som vil lese (glamifisert, vel og merke), full av sponsede innlegg og varierende meninger – men i mindre omfang. Jeg ville blitt lei av å ta bilder av meg selv og skrive om meg selv fem + ganger i døgnet, det må jo også hun bli? Navnlebeskuenda, ja, men det leses jo – og klikkes! Og menes! Og kommenteres. Og ja, jeg følger henne sammen med en haug med andre blogger i alle mulige kategorier, fordi jeg følger med på hva som skjer der ute generelt. Få enkeltpersoner (i Norge) har like mange engasjerte følgere som denne dama. Og ja, jeg skjønner hvorfor du (vel, dere bloggere med masse følgere som lever av å dele dagbøkene deres) må skrives om av journalister som Rune Alexandersen som slettes ikke synes synd i deg, selv om han kanskje tar kommentaren sin litt langt, men mest av alt støtter jeg journalister som Lisbeth van Bergen som ber verden slutte a bruke en 21 år gammel jente til å generere klikk – for er det noe bedre da?