Du trenger silkepapir, blomstertråd og en saks.

1. Brett papiret som et trekkspill, 8 lag av gangen.
2. Klipp av begge endene (rund er best) og fest tråden i midten som feste.
3. Trekk ut lag etter lag…
4. ..og vips så har du laget din egen pom pom! (Hovedpersonen selv var flink til å ødelegge på 1-2-3 også, men det er fotografens feil, som tenkte det ville vært morsomt å legge henne midt oppå alle kreasjonene.)

(Klikk på bildene for å se hvordan nydeligheten er laget.)

Noen oppdaterte Kiva-tall:
Samlet verdi av alle lån gjort gjennom Kiva: $ 279 619 350
Antall Kiva-brukere: 1.078.023
Antall Kiva-brukere som har finansiert et lån: 681326
Antall land med Kiva-långivere: 216
Antall entreprenører som har fått lån gjennom Kiva: 715909
Antall lån som har blitt finansiert gjennom Kiva: 366721
Prosentandel av Kivalån som har blitt gjort til kvinnelige gründere: 80.48%
Gjennomsnittlig antall lån per Kiva Långiver: 7,90

Klikk på bildet for å se video om hvordan i all verden dette med mikrolån funker.

Nytt av året, bør nevnes, er den nye sosiale funksjoen på nettsidene til festivalen (de stadig nevnte Ramsaltgutta står bak i tett samarbeid med Tank-gjengen) der man enkelt kan se hvilke filmer andre Facebook-venner skal få oppleve – en nyttig og effektiv måte å dele filmopplevelser på. Ja, og kalenderfunksjonen som gjør at mine valgte filmer kan lastes ned i min smarttelefon…ikke at jeg ville glemt å gå på noen av filmene, men det fornkler for eksempel bestebarnevaktkabalen stort.

Hurra for TIFF, det er en strålende tid!

(Tidligere innlegg om TIFF i denne bloggen.)

Disse punkter hører så hjemme i det endelige kravspekket/bestillingen:

1. Hva har dere fra før? Detaljer som hva selskap/produkt heter, eksisterende grafiske profiler, evt. hjemmesider idag (hva funker/funker ikke her?), noen linjer om selskapet/målgruppen, evt. premfriftsplan, økonomiske rammer, kontaktpersoner for f.eks innholdsoppdatering samt tanker om hva de nye sidene skal oppnå (hva er de ulike strategiene til selskapet?) hører hjemme i kravspekket.
2. Innhold/skal du ha publiseringsløsning/hvem skal oppdatere sidene etter at de er lansert? Med innholdet menes rett og slett det nettstedets lesere ser på sidene. Både innhold og form/design/funksjonalitet på sidene påvirkes av deres webstrategi (en kort beskrivelse av konseptet for deres sider, gjerne med endelige wireframes og eksempeltekster/bilder) NB! Målgruppen er veldig sjelden deg selv, men mange bygger innhold som at det var det. NB 2! Mange bedrifter lider av nyhetssyken; det du anser som nyeht er kanskje ikke superviktig for den som besøker nettstedet dit, den personen som oppsøker sidene for kontaktinformasjon og referanser heller enn nyhet om f.eks styremøtet forrige uke.
3. Så til det jeg har mest erfaring fra: Tekster skrevet for nettsider! Både form og vinkling skiller seg her fra tradisjonelle tekster; kort, konsis og fengende fra første stund er stikkord.
4. Design: Hvordan skal sidene se ut?
5. Domene: adressen til siden din. (For eksempel www.mariesme.no.)
6. Webhotell: For at andre skal ha tilgang til sidene dine, må sidene ligge på en server du kjøper eller gjennom å leie leie plass på et webhotell.
7. Implementering av design/plattform – hvem tar seg av det tekniske bak?

Eksempel 1 på hva du bør lese på nettredaktoren.no, strategi:

De vellykte nettstedene er de som har forankring i bedrinftens øvrige strategier, spiller sammen med bedriftens øvrige medietiltak og har et klart konsept. Disse tingene må du vite før du starter:

• Målsetting : Hva er målet med å opprette nettstedet?
• Konsept : Hvordan skal webmediet benyttes til å oppnå disse målene?
• Målgruppe : Hvem retter nettstedet seg mot?
• Budskap : Hva skal man kommunisere til målgruppen?
• Konkurransefortrinn : Hva skal få målgruppen til å komme til nettstedet/foretrekke nettstedet fremfor konkurrentenes nettsteder?

Eksempel 2 på hva du bør lese på nettredaktoren.no: Hvordan skrive for web

• Skrive for nettavis – for deg med hyppig oppdatert, nyhetspreget innhold.
• Skrive for informasjonsweb – for deg med informasjon som dreier seg om ett eller flere fagfelt/emner.
• Skrive for produktweb – for deg som driver nettbutikk eller har et produktorientert, kommersielt nettsted.

Les og lær!

Aldersgruppen 20-29 år streamer mest

“Er du villig til å betale for følgende papiravisers nettutgave, dersom disse kun blir tilgjengelig om du betaler for det?”

Offisielle brukertall fra Norsk InternettPanel (NIP) for oktober 2011:

Litt utdatert, men likevel spennende:

Nettsamfunn og nettaktiviteter basert på brukerskapt innhold, gjør det mulig å dele informasjon, videreutvikle egne og andres idéer, og innhente kunnskap på en ny måte.

Sosiale medier skiller seg fra tradisjonelle medier som er avsenderkontrollert, ved å være mer uformelle og brukerstyrte. De beskrives gjerne som massenes medium der skillet mellom produsent og konsument er visket ut.

Det aner meg at dagens Twitter-henvendelse hadde med produsent og ikke konsument å gjøre. Det er lov å prøve seg frem, men med en strategi i bunn og kompetanse om eget marked og potensielle/eksisterende kunder, blir budskapet mer relevant for begge parter. Sosiale medier er en fantastisk måte å nå andre på, med gode dialoger og informasjon til den som vil dele og motta om det meste -såfremt man ikke missbruker kanalene og sender ut ren reklame og eller glemmer å faktisk høre på hva andre har å melde. Så enkelt kan det sies, men så komplisert er det. Og gøy!

Tre nøkkelord som kan hjelpe degl å lykkes med sosiale medier:

1. Relevant: Unngå at brukerne oppfatter statusoppdateringer/innlegg  som spam – er de for hyppige, er de irrelevante, er de ikke troverdige, er de ikke interresante, eller oppleves de ikke som nyttige, opfattes de som reklame osv. så er det stor fare for at brukerne ikke lenger følger deg.
2. Interessant: Kjør konkurranser som genererer diskusjon og får brukerne til å dele eksempler som motiverer andre – og få de til å vise deg hvordan deres produkt/tjenester brukes.
3. Dialog: Les hva brukerne sier på Facebook, YouTube, Twitter og andre steder – og lytt til evt. behov. Det er også viktig å vite når du skal svare – og når du ikke skal det.Sosiale medier handler om den gode samtalen, og ikke bare online.

Eksempel på sosiale mediekanaler:

• Det sosiale nettverket Facebook
• Mikrobloggtjenesten Twitter (omtalt flere ganger på mariesme)
  
• Filmdelekanalen YouTube 
• Bildedelekanalen Flickr
• Mikro-bildebloggen Instagram
  
• Brukerstyrt leksikon, Wikipedia

Stadig fler av oss blir “avhengige” av smarttelefonene og nettbrettene våre, og vi surfer på nett og innom sosiale merdier mye mer enn før – også takket være slike dingser.TNS Gallups InterBuss er en kvartalsvis undersøkelse som følger den digitale medieutviklingen kontinuerlig gjennom å måle norske personer og husstanders bruk av Internett og teknologi.

Kunnskap om medieutviklingen svært viktig for å få innsikt i hvordan du best når ønsket målgruppe med ditt budskap. Medievaner er i endring. Blant annet bidrar utbredelse av stadig flere mobile enheter til at befolkningen har tilgang til digitalt innhold på stadig flere plattformer i stort sett alle situasjoner og tider av døgnet.

 

(TNS Gallups InterBuss 3. kvartal 2011.)

Et ekstra tips: Ta deg tid til å velge det teamet som har ansvaret for å publisere i deres sosiale mediekanaler. Det handler nemlig ikke om kvantitet, og de som måtte ha praktisk erfaring bør velges over “hvem som helst med mye ledig eller avsatt kalendertid”!

Liten oppdatering: Mye flott statistikk fra 2011.