Jeg var værsjuk, svært værsjuk. Og ja, det er personlig og jeg blogger ikke om så personlige ting. Bare i dag! Her sitter vi da, i den flotte kulturbyen Tromsø og deltar og skaper aktiviteter som andre kan drømme om å oppleve (spesielt i form av festivaler), og mye av årsaken er at vi stort sett har gråvær og mørketid store deler av året. Bortsett fra i midnattssolens måneder når man kan drømme om dager uten vind og skyer. Denne våren var spesielt tung, og dagene ble ekstra lange i vente på deilige solstråler for å fylle på det innebygde solsellepanelet man drasser rundt på. Med base både i nord (Tromsø) og sør (Hvaler), bestilte man seg ”som vanlig” tur sørover i de typiske julimånedene når det ”alltid” er fint vær rundt oslofjorden. Ta-ta sa værgudene og tryllet inn høyere temperaturer, mindre skyer og langt mindre nedbør i nord – og det etter at Sør-Norge hadde hatt hetebølger og moillkoset seg i ukevis helt frem til den dagen tilfeldigvis min ferie startet. (Ok, det var flott temperatur både i luft og vann, men med skyer, vind og nedbør innimellom som resulterte i en del hyttejobbing heller enn holmeturer med Samboer.) Men så kom værgudene meg til unnsetning, og etter hjemkomst har s
olen jobbet på for å tilfredsstille mitt solsellepanels behov for oppladning. Og jeg har avspasert nesten to dager for å hoppe i det herlige nordnorske vannet, pludre med gode venner på stranden, grille for alle penga og bestige den aldri så lille Tromsdalstinden. Oh, lykke!
Nå skal det jobbes en dag før det bærer av sted til Karlsøyfestivalen med telt og gode venner. Enda mer lykke! Denne perlen av en kommune har nemlig ikke sovet i timen: Karlsøyfestivalen er en kjempedugnad som finner sted i august hvert år, tiende og jubilerende denne runden, og er det kreative resultatet etter et bygdemøte med formål om å skaffe aktivitet og skape liv i kommunen. Vi dit!
Bilder til venstre er fra 2007-festivalen, da ble også bildene til Widerøes lommemagasin tatt , og under av festivalsjefen sjøl tatt i vår, den fantastiske Svein Egil Haugen.
Nok en spesiell sommer er på hell, og nok en bunke bøker har danset seg gjennom hodet mitt. For 32 sekunder siden la jeg fra meg 
ble kåret til folkets favoritt i 2007, noe som bør noteres i denne blogg. Etter å faktisk ha møtt forfatteren i desember som var, sørget jeg for at 
Sara Pailin ble for noen av oss en kjempebonus under det siste presidenvalget i USA.
Siden mitt fødeår er 1980 kom jeg rett og slett for seint til verden for å få æren av å være en hippie. Samtidig kom jeg rett inn i det glade åttitall, noe jeg er evig fornøyd med – spesielt albummessig. Igår la jeg fra meg en herlig, herlig bok som anbefales ALLE som noensinne har likt musikk og det glade liv: I’m With the band skrevet av Pamela Des Barres. Hun er alle groupienes mor som ikke har problemer med kiss&tell. (For eksempel er hun ikke redd for å dele sitt privatliv med 
Plutselig må jeg bare “mikroblogge” her på mariesme. Jeg ramlet over 
Oh my holy wow.. I mean Voddler! Jeg skulle egentlig leite etter detaljer rundt Asus eee, en mini-PC jeg tenkte passet fint i veska mi i mangel på at Mac-en min våkner til live igjen…Men så fant jeg en nyhet som er så innmari mye større: 
Jeg jobbet i mange år med magasinproduksjon, og et av kundemagasinene handlet om nordnorsk, kortreist mat! Som matentusiast passet det meg ypperlig å la meg inspirere av 
Jeg forbereder et kort foredrag om sosiale medier på arbeidsplassen, og ramlet over to gode eksemepler fra to norske kommuner! Både Åmli og Salangen kommune bruker sosiale nettverk aktivt for å skape dialog med sine eksisterende og potensielle innbyggere:
