Kjære Mark, savner du meg? Og savner jeg deg?

Hei, jeg heter Marie og jeg er – var – superbruker av det sosiale nettverket ditt, Facebook. Jeg har hatt konto lenger enn jeg tør å innrømme, og har brukt flere timer (uker) av livet mitt til å scrolle nedover feeden min enn jeg burde innrømme. Men nå får jeg ikke logget meg på!

Det hele begynte da jeg leste at alle med .edu-eposter fikk lov å melde seg inn, jeg studerte jo “Journalism Mass Communications in Advertising” i USA og hadde en helt egen e-postkonto derifra som bare venta på å brukes. Jeg hadde flytta hjem til Norge, og ingen andre jeg kjente her hadde Facebook-konto. (Booring!) Men så smalt det, bokstavelig talt; Jeg hadde iherdig snakket med venner om dette nye, store nettverket og samtidig invitert mange jeg kjente på e-post. Plutselig kom Norge etter – alle snakket om Facebook, alle ble med og alle bel hekta. Jeg vil aldri glemme den dagen da jeg gikk inn på den lokale kafeen Cirka, og ikke mindre enn tre stykker snudde seg da jeg kom inn. De hadde med seg laptopene sine og utbrøt alle og med stor glede – og stor frustrasjon – atat de hadde akseptert invitasjonen (og andre sine) og nå var helt hekta. Det var senvinteren 2007.

Siden den gang har jeg alltid hatt en jobb der Facebook har vært et av de verktøyene jeg har brukt for å nå mennesker på ulike måter. Men nå kommer jeg meg ikke inn! Jeg er ikke blokkert, men “økten min har utløpt”, og jeg antar jeg er i denne båten sammen med 40 ( +50) millioner andre brukere. Passordene jeg får tilsendt på e-posten min funker ikke og selv om jeg venter inntil 12 timer mellom forsøkene, får jeg beskjed om at jeg har forsøkt å gjenopprette profilen min for mange ganger.

På mandag må jeg være logget inn fra 08.00, men nå tenker jeg at jeg pålegger meg en real Facebook-pause. Hvem vet, kanskje resultatet er er at jeg scroller færre ganger nedover feeden hver uke? Bruker tiden på noe annet? Huff, det ville jo vært en “dum” bivirkning av denne prosessen. Smilefjes.