..og dette sier Kraft Foods Norge

Våre kunders helse og velvære er viktig for oss, og vi behandler derfor spørsmålet om allergener med stor seriøsitet.

Vi ser at det er vanskelig å være allergiker i dag, og har full forståelse for de problemene man vil møte på i så måte.

Vi har ikke lenger lister over hvilke produkter som er fri for hva. Etter en grundig vurdering, har vi funnet at det sikreste er å la teksten på emballasjen være hovedkilden til allergeninformasjon. Vi er opptatt av forbrukernes sikkerhet, og én kilde til informasjon minimerer risken for feilinformasjon. Vi kan heller ikke fortelle hvilke av våre produkter hver enkelt kan spise, det må man vurdere i forhold til egen diagnose i samråd med sin lege.

Bakgrunnen for vår spormerking er at vi lager vi mange ulike sjokolader på samme produksjonslinje. Selv med omfattende renhold og rensing kan vi ikke garantere at det ikke kan forekomme det vi kaller krysskontaminering, dvs. at det finnes spor av ett produkt i et annet produkt. Vi vet at enkelte allergikere kan reagere selv på svært små mengder allergener. Vi deklarerer derfor alle sjokoladene med opplysninger om hvilke allergener som kan forekomme i produktet selv om de ikke inngår i resepten.

Vennlig hilsen fra

xxx

Kraft Foods Norge AS

Ikke alltid like lett å spise ute

Idag tok jeg med en besøkende kollega ut på en av byens hyggelige spisesteder. Det var visst ikke vanlig å melde ifra om laktoseintoleranse, og resultatet var faktisk at min gjest ble “frarøvet” deler av sin forrett (en potetsuppe som skulle gå med en nydelig fiske-sampler) da kokken trudde det var han som ikke skulle ha laktose. Jeg, derimot, spisete min forret helt uvitende av at kamskjellene var stekt i godt, gammeldags smør. De prøvde ihvertfall å ta hensyn, men  det gikk altså ikke helt etter planen. Noen som har råd til hva man kan si neste gang?

Illustrasjonsfoto: Wikimedia

Kokosmelk vs. fløte

Idag Googlet jeg etter svar på om “kokosmelk er sunnere enn fløte”? Følgende svar kom raskt opp i søkeresultatene:

Kokosmelk inneholder 21% fett, hvorav mesteparten (19%) er mettet fett. Sammenlignet med andre melke- og fløteprodukter vil det tilsvare et fettinnhold som det er i matfløte (22%) og lett-rømme (20%). Men andelen mettet fett i matfløte og lettrømme er faktisk er lavere enn i kokosmelk, dvs.ca 12-14% mettet fett. Vanlig kremfløte har et fettinnhold på 38%. Kokosmelk er derfor et bedre alternativ enn kremfløte, men et dårligere alternativ enn melkeprodukter med et tilsvarende eller lavere fettinnhold.

Kilde: Seniorrådgiver Henriette Øien, Sosial- og helsedirektoratet, avd. for ernæring. Foto er lånt her.

Grønn kokoskarri

Klipper inn et gammelt blogginnlegg på verdens beste karrioppskrift -selvsagt uten laktose:

Det er fredag, helt uten planer og da må man jo bare lage kosemat. Fryktelig god Thai-mat, faktisk. GAENG KEO WAN – svinekjøtt (eller som vi, kylling) i grønn kokoskarri. Det er svært lov å ta seg en kald Mack-øl eller to til denne sterke retten. All info kommer fra matprat, ikke fra kokeboka som jeg hadde tatt frem:-)

Ingredienser:

* Så mye kylling eller svin du trenger til to voksne (ca. 300 g)

* 1 ss soyaolje

* 2 ss grønn karripasta

* 4 dl kokosmelk

* 1 dl vann

* 100 g hermetiske bambusskudd

* 1 stk galangarot skåret i tynne skiver

* 1 stk aubergine

* 3 ss fiskesaus (asiatisk)

* 2 ss sukker

* 5 stk kaffirlimeblader rives i små biter

* 1 stk stor rød chili skåret i lange strimler

* 3 ss thaibasilikum

Slik gjør du:

1. Fres karripasta raskt i olje og tilsett kokosmelk i flere omganger. Den skal kokes ned til en tjukk og fyldig grønn saus. Dette tar ca 10 minutter

2. Tilsett kjøtt (kylling eller svin) og vann og la det småkoke i 5 minutter før du har i bambus, galangal og aubergine. La det koke videre i 5 minutter til.

4. Tilsett fiskesaus og sukker og la koke ytterligere 5 minutter.

5. Trekk pannen til siden og ha i chili, kaffirlimeblader og basilikum.

Server med ris. Jeg fant Thailandsk jasminris på invandrersjappa og er lykkelig for det nå!

Kort, konsis og bra forklaring av laktoseintoleranse

Disse ord/bilder er henta direkte fra NettDoktor.no fordi dette forklarte det meste man trenger å vite/forstå:

Hva er melkesukkerintoleranse?

Melkesukkerintoleranse (laktoseintoleranse) er en tilstand hvor man får diaré fordi man ikke kan nedbryte melkesukker i magetarmkanalen. Melkesukker vil derfor gjære i tarmen og forårsake magesmerter, diaré og oppblåsthet.

Hvorfor får man melkesukkerintoleranse?

Tynntarm

Melkesukker (laktose) er en sukkertype som finnes i melk. For at melkesukkeret skal tas opp i tynntarmen må det spaltes i 2 deler. I tynntarmens slimhinne finnes et enzym (laktase) som er ansvarlig for denne spaltningen.

Hvis melksukkeret ikke opptas, binder det vann som gir diaré. Videre passerer det uspaltede melkesukkeret ned til tykktarmen, hvor det forbrennes av tarmbakteriene. Denne forbrenningen fører til utvikling av luft (magerumling, promping).

Alle barn har særdeles god evne til å oppta melkesukker (heldigvis!). I løpet av oppveksten nedsettes denne evnen.

Hos mennesker med laktoseintoleranse er evnen til å spalte melkesukker nedsatt.

Populær Dagros

Innbyggerne i Norge drikker mer melk og spiser mer melkeprodukter enn i fjor.
– Økningen er størst på matlagingsprodukter som rømme, fløte og smør, forteller daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Ida Berg Hauge.

Spennede, sier jeg. For de fleste av disse produktene er jo mine nye “uvenner”, selv om jeg jo også digger de. Alternativer, hvor er dere?


Tine vs. Arla

E-post til Tine ang. deres utvalg av laktosefrie produkter:

Heisann,

forrige uke fikk jeg påvist laktoseintoleranse. Hjemme i Tromsø fant jeg kun ett produkt fra dere som var uten laktose, og jeg fant fort ut at dere rett og slett ikke har satset på dette i deres sortement. Da jeg i helgen var i Sverige, fant jeg til min store glede en rekke produkter som gjør at jeg, om jeg hadde bodd i Sverige og ikke i Tromsø, kunne ha fortsatt å leke meg på kjøkkenet med like stor glede og letthet som før. Derfor lurer jeg nå på hvorfor vårt naboland gir sine innbyggere dette tilbudet samt om dere har planer for å utvide vår livskvalitet ved hjelp av nye produkter (som smør, creme freshe osv.). Det ville også vært supert om dere kunne informere om hvilke oster som har minst laktose – i Sverige har de mange vellagrede som jeg tåler og det har jo sikkert dere også?

Informativt svar fra Tine ang. deres laktosefrie produkter:

Laktosereduserte og laktosefrie produkter fra TINE

Vi takker for din henvendelse på internett.

Vi setter stor pris på innspill fra våre forbrukere. Vi kan godt forstå skuffelsen over sortimentet her i Norge av laktosefrie/reduserte produkter, da naboland som Sverige har et mangfold i forhold. Forekomster av laktoseintoleranse i Norge er anslagsvis mellom 2 og 5%. TINE kan i dag tilby av laktosefrie produkter: Biola småflasker, TINE Laktosefri Lettmelk og TINE Laktosefri Matfløte. Når det gjelder ost er det svært små mengder laktose i hvitost, da det meste av laktosen brytes ned under osteproduksjonen og lagringen. Vi snakker om 0-0,5 gram per 100 gram vare. Din tilbakemelding er nyttig for oss med tanke på å kartlegge behovet i markedet og blir videreformidlet vår avdeling for Forskning og Utvikling, samt Merkevaresjef i TINE Markedskategorier. På denne måten blir ditt ønske tatt med i den videre vurderingen av vårt sortiment. Du kan se en fullstendig oversikt over laktoseinnhold i TINEs produkter på våre nettsider: http://www.tine.no/page?id=355. Takk for at du kontaktet oss.

Har du andre spørsmål om TINE eller TINEs produkter, kontakt oss gjerne igjen. TINE Forbrukersenter treffes på telefon 800 35 999, eller på vår internettside www.tine.no. Ønsker du nyttig informasjon om sunn kost og livsstil, kan du følge våre ernæringsfysiologer på sunnhetsbloggen: http://sunnhet.wordpress.com/

Med vennlig hilsen
TINE SA

hei, verden!

Av nye og uutforskede årsaker, startes denne blogg som en aldri så lite befriende prosjekt. Bloggen ble nemlig skapt for å tilfredsstille egne behov for informasjon for en lettere hverdag etter en snedig påvisning av laktoseintoleranse nylig.Her nekter man nemlig å legge om livsstilen totalt, men vil gjerne møte høsten og verden med en kropp i bedre balanse og mindre vondt i magen. Enkelt og greit!

Utgangspunktet for å starte bloggen var akkurat så enkelt: Hva kan man gjøre for å endre minst mulig på kostholdet, til tross for laktoseintoleranse? Og målsetninga er å finne ut hva som gjør at vårt naboland Finalnd mener at 70% av befolkninga der er laktoseintolerante, svenskene stadig fyller hyllene med gode laktosefrie produkter, og her i Norge mener vårt største meieri at vi har 2-5% laktosetolerante innbyggere og derfor velger de å tilby to produkter uten laktose? Følg meg på min vandring i denne nye, mumsende verden uten laktose davel!

Takk til denne fotografen for lån av det første bildet i denne blogg.