Èn stykk Tromsø, takk!

De siste dagene har det poppet opp nye innlegg i denne delen av verden (altså den grenseløse delen, her på Internett). Innimellom lirer også jeg av meg noe om byen i mitt hjerte, i mitt hode, byen min: Tromsø. Ikke bare bor jeg her, men jeg har valgt det. Nesten helt selv! Riktignok ble jeg fraktet hit som åtteåring, men etter den tid har jeg bodd langt, langt vekk og kommet hjem for egen regning og av samme grunner som hvorfor jeg bor her idag: Mennskene som bor her og kulturen vi sammen skaper. Det er klart det hjelper at mine søring-foreldre enda bor her (de, som mange andre, kom hit første gang på syttitallet da universitetet tok form), og det faktum at mannen i mitt hjerte, mannen i mitt liv kommer herifra og bor her – sammen med meg – bidrar til fortsatt boende her. Men også han har flytta hjem etter å smake på andre landsdeler og nasjoner. Det er nemlig mange av oss som er hjemflyttere her også.

I Tromsø har jeg personlig fått muligheter jeg aldri ville fått andre steder (det sier jeg, selvsagt, klart og tydelig og helt uten knussel – og helt uten å vite at det er 100% sannhet i den antakelsen) gjennom festivaler og annet frivillig arbeid som har bidratt til å forme meg, mitt liv og det som opptar meg. Sammen med at her faktisk myldrer av kaffeølmuligheter og kulturtilbud så mange at jeg aktivt velger og vraker, og et mangfold av mennesker fra og i såpass ulike miljøer…sukk, det gjør at Tromsø er en unik perle som år etter år sutres om og forelskes i om hverandre. Vi er en gjeng værsjuke men værstolte stabukker som sammen gjør denne kalde byen til noe varmt og vakkert som det er vanskelig å forlate  – og hvorfor i hule heite skal man måtte forlate henne, denne byen vår? Min slekt består i de fleste ledd av mennesker som har flytta fra sør til nord til sør igjen, og min tilhørighet på Østlandet gjennom slekt og hytte-liv siden generasjoner tilbake klenger seg stadig på meg. Og alltid skal en eller annen sørfra spørre meg når vi treffes om når jeg tenker flytte på meg, “for jeg blir vel ikke i Tromsø for alltid”. Kanskje ikke, men jeg har smakt det store utland og vet hva Tromsø gir meg som medborger, og det er jeg stolt og fornøyd av. Takk.

Ikke èn, men TO gode bøker

Samboer og jeg leser bøker, mye bøker. Men bare periodevis. Og nå er vi begge inne i en god steam. Samboer hadde tidlig vært ute og sikret seg en tjukk amerikansk roman av Jonathan Franzen som han sparte til en lengre lese-anledning; Freedom. Da Thailand-turen var i boks, ble den med i kofferten hans og jeg snappet den umiddelbart fra ham da han la den ned. Siden jeg har tilbragt mange år i USA og har en visst tilhørighet til landet og folket, var jeg skeptisk til dette “store amerikanske verket” som skulle skildre det amerikanske familieliv og hverdagsliv så godt. Jeg tok smilende feil: Franzen skaper mennesker og tar deg med inn i hodene og kroppene deres på sine helt egne finurlige måter. Da det ble min tur til å legge ned boka, var jeg helt tom. Det samme skjedde da jeg idag la ned hans tredje og kritikerroste roman, The Corrections, et satirisk familiedrama fra 2001. (Han mottok forøvrig The National Book Award og var en av Pulitzer Prize for Fiction-finalistene for dette verket.) Tomheten skyldes ikke bare den vanlige “nå er boka slutt”-følelsen, men det faktum at man har følt og opplevd så mye på en gang takket være hans evne til å bringe oss lesere inn i hans egen lille verden gjennom deres tanker, følelser og samspill.  Han er ikke redd for å pirke borti typiske ømfintlige temaer “over there” og uten å røpe NOE av innholdet, så anbefales begge bøkene å “smakes på” denne sommeren!

 

Vrææææl!

Det skjer noe drastisk i min lille boble av en verden, og plutselig står ikke alle mine deilige, nerdete hobbyer i fokus konstant, men innimellom sniker det seg inn impulser fra naturens egen, bedrevitende side. Lurer du på hva jeg gjorde heller enn å lese en viktig og riktig bok etter jobb idag? Jo, jeg vaska verdens minste klær til verdens minste hybelboer som jeg går og bærer på…tenk hvor mye jeg skal gjøre det de neste årene da? Når jeg ellers ville nerdet livet avgårde? Ni kortlange uker gjenstår til termin, så det begynner å bli riktig å skru om noen knotter i topplokket og bare glede seg til å få lov til å sette noen til de grader før en selv her i livet!

 

DERFOR bor vi i Tromsø

(Ikke at jeg kan forstå hvorfor man i det hele og store skal måtte forklare seg – kjenner DU noen som har vært her, opplevd byen vår, og etterpå lurt på hvorfor vi ønsker å bo her?) TromsøBY skrev en liten sak med tittelen “Hvorfor bo i Tromsø” for flere år siden og jeg synes alle bør kikke innom den. (Psst! Den nevner ikke alle kunnskapsmiljøene, næringslivet og den delen av fremtidens muligheter engang, men likevel fenger den!)

Zacarias Moussaoui og andre rarieteter

Som alltid, startet jeg dagen med nyheter i alle kanaler – akkurat som 11.september for nesten ti år siden. Den aller første nyheten jeg idag fikk med meg var denne fra Mashable. Å gå til jobb var nesten litt som å gå til universitetet den septemberdagen det store, stygge og forferdelige skjedde…stille og som at noe var i ferd med å skje – ikke bare lokalt men med verden. Idag var jeg i fine Tromsø i trygge Norge og det var en ren tilfeldighet at gatene var tomme, men dengang da var det fordi de aller fleste andre holdt seg hjemme foran TV-skjermene. (Jeg sleit meg opp i tide til å se den første flystyrten på nyhetskanalene, og løs i tide til å rekke dagens andre forelesning, men var en av sikkert syv andre som gjorde det samme. Selv foreleseren kom sent inn og han klarte først ikke begynne å snakke.) Og ja, også den dagen skinte solen og gatene var fryktelig, fryktelig rolige.

Da befant jeg meg i min studentby Norman i USA, en by det snart skulle vise seg at hadde huset den ene flykapreren som tilfeldigvis satt i kasjotten under angrepet og derfor var den eneste til å få en dom for sine planer/handlinger, nemlig Zacarias Moussaoui. Og ja, han var min nabo noen år før. Og ja, jeg lurte på hva som skjedde hos den gjengen som startet all aktivitet på natterstid, som jeg kunne høre rope til hverandre, komme og gå til merkelige tider gjennom felles pipe og vegg. Nå vet jeg svaret, og det var ikke en trygghetsfølelse som kom da jeg skjønte hva de holdt på med – de planla 11.september og andre hyggelige aksjoner.

Så hva skjer nå, nå som USA har funnet og drept mannen bak angrepene på tvillingtårnene som førte til så store endringer i verden? Osama bin Laden var frontfiguren for mange farlige planlagte planer – og noen av disse kan vi umulig få nyss om før det er (nesten) for seint. Kanskje betyr det ikke noe annet enn at en av “deres” mann er fjernet fra verden, men kanskje betyr det mobilisering om hevn – men på hvem og hvordan? Slikt tanker gikk jeg til kontoret med idag, ganske like tanker som for ti år siden. Ti år yngre og godt igang med en utdannelse fra et amerikansk universitet der de aller, aller fleste ble rammet av at en eller flere nære ble drept eller ble sendt ut for å kjempe kampen mot terror.

En kjenning jeg snakket med litt tidligere i dag kom med følgende bitende kommentar: bin Laden har jo en skokk med brødre, så hva hjelper det vel å bare ta den ene av de? Ja, det venter å se!

Verden er stor og skummel om man fokuserer på det.

 

Oppdatering: Jeg ble født i USA av norske foreldre, men har av den grunn dobbelt statsborgerskap. Denne e-posten tikket inn nå:

 

The U.S. Department of State alerts U.S. citizens traveling and residing abroad to the enhanced potential for anti-American violence following recent counter-terrorism activity in Pakistan.  Given the uncertainty and volatility of the current situation, U.S. citizens in areas where recent events could cause anti-American violence are strongly urged to limit their travel outside of their homes and hotels and avoid mass gatherings and demonstrations.  U.S. citizens should stay current with media coverage of local events and be aware of their surroundings at all times.  This
Travel Alert expires August 1, 2011; http://www.travel.state.gov/travel/cis_pa_tw/pa/pa_4787.html

U.S. Embassy operations in affected areas will continue to the extent possible under the constraints of any evolving security situation.  U.S. government facilities worldwide remain at a
heightened state of alert.  These facilities may temporarily close or periodically suspend public services to assess their security posture.  In those instances, U.S. Embassies and Consulates will make every effort to provide emergency services to U.S. citizens.  U.S. citizens abroad are urged to monitor the local news and maintain contact with the nearest U.S. Embassy or Consulate.

Media coverage of local events may cause family and friends to become concerned for their loved ones traveling and residing abroad.  We urge U.S. citizens to keep in regular contact with family and friends.  U.S. citizens living or traveling abroad are encouraged to enroll in the Department of State’s Smart Traveler Enrollment Program (STEP), to receive the latest travel updates and information and to obtain updated information on travel and security issues.  U.S. citizens without Internet access may register directly with the appropriate U.S. Embassy or Consulate.  By enrolling, U.S. citizens make it easier for the U.S. Embassy or Consulate to contact them in case of emergency.

Travel information is also available at www.travel.state.gov. Up-to-date information on security can also be obtained by calling 1-888-407-4747 toll-free in the United States and Canada or, for callers outside the United States and Canada, a regular toll line at 1-202-501-4444.

For information on “What the Department of State Can and Can’t Do in a Crisis,” please visit the Bureau of Consular Affairs’ website at www.travel.state.gov. For further information on specific countries, U.S. citizens should consult the Country Specific Information pages, Travel Alerts, and
Travel Warnings at www.travel.state.gov as well as the Worldwide Caution.  Follow us on Twitter and the Bureau of Consular Affairs’ page on Facebook as well.
This email is UNCLASSIFIED