Dette innlegget handler ikke om kultur eller teknologi, og er ei heller en søt symbiose av noe som helst. Jeg utnytter bare min mikro-plass i webben til å potensielt frembringe gode ideer fra andre med samme behov som meg: Melk.no forteller: Laktoseintoleranse skyldes mangel på enzymet laktase som splitter laktose (melkesukker) til glukose og galaktose.

Diagnosen laktoseintoleranse kan stilles ved at man gjør en såkalt laktosebelastningstest. Laktoseintoleranse. Med stor forbokstav, velfortjent. Jeg er positiv til det meste, nå også laktose, viste det seg igår etter min laktosebelastningstest. Men for en befrielse!  Gjennom en god venninne, som er så uheldig at hun er hyperallergisk både til laktose og soya, har jeg de siste årene smakt på mye som er laget uten smør, følte og andre godsaker. Og det finnes faktisk mye godt/alternativtdere ute-  det er bare å sette igang.Har DU noen forslag til meg? Ja?

Dagens tips: Buffalo-ost er digg og smelter nesten enda bedre enn annen ost!

Her viser kalenderen 14. juli og temperaturen har ikke overgått den vi hadde 15. ,  16. og 17. mai enda i sommer. (Hjelpesmeg jeg er glad vi hoppa uti det krystallklare vannet i Telegrafbukta da!)
Forrige uke hadde vi besøk av fine kolleger fra Nederland. Begge spurte, og det var tydelig at de hadde snakket sammen om det en del også, hvorfor i all verden vi bodde helt her oppe. Da svarte min kollega lynraskt: Vi bor ikke her oppe på grunn av været, det er jo menneskene vi vil være i nærheten av! Det er klart, et vindstille besøk på Fjellheisen i ett-tiden om natta i solskinn og ganske grei temperatur etter å ha inntatt en bedre middag på en av byens fine  fiskerestauranter (i tillegg til å ha sett Nederland vinne en av de innledende kampene før VM-finalen på en vilkårlig brun pøbb) hjalp på deres helhetsoppfatning av byen vår. De koste seg fra de kom til de dro i to dager, fordi de møtte spennede mennesker  i gode møter og de ble  helt bergtatt av naturen vår. Og slik har vi det her: De fire siste dagene har jeg vært på tre toppturer etter ordinære arbeidsager (fordi vi bor nesten midt i naturen bruker vi ikke betydelig med tid på å reise til og fra slike toppmuligheter) og den kommende helg er det klart for nye høyder på Buktafestivalen. Folk og natur betyr noe, det gjør kulturmangfold og spennende arbeidsplasser også, mens godværet bare er en bonus når det glimter til. Punktum.

Skamtinden på Kvaløya. Bilde henta her.

Forrige tirsdag, mens vi tilfeldigvis nøt en heit og leskende Berlin-dag, begynte det å tikke inn meldinger om at akkurat min leilighet ville egne seg for et ungt par. Etter noen måneder (eller en del uker i hvert fall) med visninger, utleie og sporadiske bud/lånesøking så skulle det altså skje. Lettelsen var enorm, men så blir man litt trist også: Her har man bodd i flere år og de 50 fine kvadratmeterene med verdens nydeligste sørvendte veranda er fulle av minner. Og nå skal noen søte små få oppleve det samme i en bolig jeg ikke lenger har mitt navn festet ved. Jippi! Resultatet er heldigvis et mindre lån i banken og full fokus på vår nye hjem.

Så da vet dere det, dere som har lest om meglere, FINN og budrunder her på mariesme.no!

For andre gang ligger det en iPad på stuebordet vårt, også denne gang har den fått bo hos oss i flere dager. Og denne uken fikk vi besøk an en ny iPad på jobb også – og det ryktes om at det finnes drøssevis av de her i byen allerede. Og det skjønner jeg godt! Eller?

Siden 1986 (da jeg var 6) har det Apple vært en vitkig del av livet mitt – helt tilbake til systemdisker og nødvendige re-boots takket være skumle system-feil.

Da så maskinen slik ut (its a cutie!):

Der stod hun, vet du, i vår lille fine leilighet i Uppsala og ble anskaffet for at pappa skulle få skrive sine viktige forskningsfunn på en mer effektiv måte enn før – eller for at jeg skulle få tegne og spille som jo jeg mente var det maskinen døg best til. Apple lager produkter som er laget for å brukes, og til tross for nydelig design og tunge tekniske prosesser får de det til å se så himla enkelt ut. Det gjelder iPaden også. men her i huset har vi allerede hver vår iPhone, iPhone (snart den nyeste, selvsagt) og opptil flere MacBookProer liggende. Og visst er hun lekker, denne lille gledesboksen som alle snakker om. Og visst ser jeg allerede tusen grunner til at jeg ikke skal ha en…men så lurer jeg nå da på om jeg heller skal spare de kronene hun koster mot en ny og større maskin den dagen det trengs? Nå ville det vært fint med noen kommentarer som guider meg inn eller på siden av iPad-verdenen?

Kjærlig hilsen en Apple-elsker som ikke vet om iPad blir det neste kjøpet i rekken av elegante epler:-)