Hva skjer her inne egentlig?

Tja…svært lite, egentlig. Og kulturen uteblir, teknologien det samme. Beklager hvis du kommer inn hit for å lese og lære om det jeg tenkte denne bloggen skulle handle om i starten. Men hun er jo noen år gammel nå da, og hun har visst endra karakter. Husk, dette er mitt fristed og jeg deler og skriver det som faller mitt hjerte nærmest i det jeg tar til tastaturet for å lire av meg. Og siden jeg nærmest lider av publiseringssyken 8 timer om dagen uken igjennom på jobb, og et av de lovde temaene er en snasen gjenganger i den publiseringa…ja, da blir det mindre av den sorten inlegg her. Og den kulturen, den får jeg ikke smakt så mye på som før, grunnet de to mini-meene som jeg har satt til verden. Så versegod: Les om mat og de stakkars, stakkars menneskene på flukt! Det er det jeg brenner for, og det er det jeg skriver om. Snart, en vakker dag, kommer det sikkert et “klokt” innlegg om (sosiale) medier igjen, kjenner jeg meg selv rett; det er jo snart (!) mars, så da nærmer jeg meg Twitter-jubileum. Og så skjer det jo diverse spennende ting på internett som sikkert trenger å skrives litt om. Vi får se – følg bare med inntil videre.

Flyktninger takker Tromsøværinger for givergleden

PRESSEMELDING

 

– På lørdag inviterer vi til en spennende opplevelse på The Edge, med mat og kultur fra Midtøsten. Flere av flyktningene som har kommet Tromsø ønsker å takke for den enorme givergleden.

Det forteller Eliana Lakis, som i fjor inviterte til en enorm innsamling av klær og utstyr til trengende mennesker på flukt. I ettertid har hun reist både til Hellas og Libanon med varmende bidrag fra byens befolkning – i tillegg til asylmottakene her i nord.

– En god start på integrering er å inkludere hverandre på ulike arenaer, og i Tromsø har vi så mange gode festivaler å velge mellom. Denne gangen står en smak fra Midtøsten på agendaen under nordlysfestivalen, hvor to ulike kulturer møtes under samme himmel, sier Lakis.
Hun forteller at dette er starten på et lengre samarbeid for integrering av flyktninger.
Tid og sted: The Edge fra kl 14.00-17:00 på lørdag 30. januar

 

Strikk ullklær til barn på flukt

PRESSEMELDING

 

 

Bli med på strikkedugnad for de minste flyktningbarna. Nå deles snart varme og tørre klær ut gjennom helsesøstre i Tromsø.

 

Gruppen Ull er gull har allerede sendt avgårde 75 bager fulle av ullklær sammen med hjelpeorganisasjonen Dråpen i Havet sørover i Europa. Før jul delte de ut pakker med ulltøy direkte til et transittmottak i Tromsø.

 

– Nå i januar skal vi levere ullsett til sentrum helsestasjon. Helsesøstrene deler disse videre til flyktningebarn og asylantbarn fortløpende, sier Carina Uldal som startet gruppen Ull er gull sammen med fem venninner.

 

– Tøyet vi strikker er for flyktningbarn mellom 0 og 4 år; luer, votter, sokker, bukser, gensere, skjerf, lue med hals og tepper. Helt, rent og pent brukt ullundertøy og strikketøy kan også leveres. Vil du være med å strikke, eller bidra med noe annet så er du velkommen. Bli med og delta med det du kan!, oppfordrer Uldal.

 

Mange av garnbutikkene i Tromsø har engasjert seg og ønsket å hjelpe Ull er gull-gruppa. De tar fortløpende imot ullklærne som folk strikker og donerer til formålet. Garnbutikken Den blå tråd i Sortland har også blitt med på trenden, så dette er i ferd med å spre seg.

 

Ulltøy kommer inn fra hele landet, og engasjementet er stort. Nå trenger Ull er gull-gruppa flere ull-bidrag. De ønsker at initiativet skal være et varig engasjement, og tar fortløpende imot bidrag.

 

Levering

  • Bidraget kan leveres hos flere lokale strikkeforretninger: Bundingen på Jekta og i sentrum, Heklekroken, Husfliden eller Snarby strikkeservice i Tromsø, samt hos Den blå tråd i Sortland.
  • Bidraget kan også leveres på døra til noen av administratorene av Ull er gull. Mer info om det finner du på facebook-gruppen Ull er gull – knitalong for barn på flukt.

 

Fakta om Ull er gull

Du finner mer informasjon på facebook-gruppen Ull er gull – knitalong for barn på flukt. Der er allerede 810 strikkeglade medlemmer i gang med dugnaden!

 

De som sammen holder i trådene i Ull er gull er Carina Uldal, Synne Wold, Maja Sojtaric, Maria Östensson, Marit Garfjeld og Marie Smedsrød.

 

 

Sophie Elise og alle disse skriveriene

Kjære verden, hva skjer der ute? Hvorfor bryr så mange seg om hva en frøken fra Harstad skriver i dagboka si? Er det antallet klikk hun får? Utseendet hennes? Makten hun har? Synes vi synd i henne?

Journalist Anki Gerhardsen kritiserte denne uken harstadblogger Sophie Elise Isachsen i artikkelen “Hvorfor i all verden skal vi støtte Sophie Elise Isachsen?”, noe som har ført til nok en debatt rundt og om rosabloggeren. Sukk.

Det er kanskje litt lett for meg som har to pittesmå piker å tenke at “hvis jeg var mora til en 14-15-16 år gammel jente, så ville ikke jeg latt henne legge dagboka ut offentlig”. For det gjorde denne “lille” frøkna, på pikerommet. Full av slitne tanker og tungt sinn, som så mange andre jenter og gutter rundt seg, og uten en haug med nødvendige sperrer. Og så ble bloggen populær, og pengene datt inn. Og da kunne hun jo bare fikse på de tingene hun ville og kunne fikse på, som vi andre ikke har noe med å gjøre i grunnen, for pengene hadde hun jo. Og foreldrene kunne ikke lenger stoppe henne, for alderen var på plass. Og så begynte vi å bry oss – for hva gjør dette med alle de små søte leserne hennes? Som heller ikke er fornøyde med det de har fått av kropp og utseende? Når denne vakre frøkna føler behov for å endre på seg? Hæ? Da har vi kanskje lov å synes litt, men det er så mange ting som virres sammen i de ulike sakene i det siste: Person, sak, forum, målgruppe, penger – alt mulig blandes til en smørje, sammen med (kompetent) synsing.

Fakta:

  • Sophie Elise er en populær blogger.
  • Sophie Elise er voksen men selvsagt ikke utlærd/moden. Det vet hun og står hun for.
  • Sophie Elise har  lov til å skrive om det hun mener, selv om kategorien hun valgte å havne i er litt mer rosa enn det?
  • Sophie Elise tjener penger på å dele personlige detaljer fra hverdagen; bilder, tanker – whatever hun vil og mener genererer klikk. Hun lever av å servere oss sin egen merkevare, også iblanda noen politiske meninger og utspill hun vil at skal endre “noe” (les: palmeolje, dyrevern og fliktningekrisen).
  • Hun følger regler og merker sponsa innlegg som sponsa og reklame som reklame.
  • Mange mener noe om henne, basert på egne forventinger og eget ståsted. Jeg også. Men har vi rett til det?

Jeg håper, mest for hennes egen del, at hun går lei snart og finner seg noe annet å gjøre, selv om hun fortsetter å dele dagboka si med alle som vil lese (glamifisert, vel og merke), full av sponsede innlegg og varierende meninger – men i mindre omfang. Jeg ville blitt lei av å ta bilder av meg selv og skrive om meg selv fem + ganger i døgnet, det må jo også hun bli? Navnlebeskuenda, ja, men det leses jo – og klikkes! Og menes! Og kommenteres. Og ja, jeg følger henne sammen med en haug med andre blogger i alle mulige kategorier, fordi jeg følger med på hva som skjer der ute generelt. Få enkeltpersoner (i Norge) har like mange engasjerte følgere som denne dama. Og ja, jeg skjønner hvorfor du (vel, dere bloggere med masse følgere som lever av å dele dagbøkene deres) må skrives om av journalister som Rune Alexandersen som slettes ikke synes synd i deg, selv om han kanskje tar kommentaren sin litt langt, men mest av alt støtter jeg journalister som Lisbeth van Bergen som ber verden slutte a bruke en 21 år gammel jente til å generere klikk – for er det noe bedre da?

Vakre, deilige kretanske strender – fortjente vi dette?

Der sitter vi, vakre sambo og jeg, på en veranda i mørket mens vi hører havet like ved. Vi har bare ikke sett det enda. Poolen lyser opp bare meter unna, den frister også. Stjernene over oss dirrer. Det gjør vi også, vi har nemlig reist med et ekte charterfly med Norwegian-snute sammen med våre to barn, som på ingen måte syntes det var nødvendig å sove. Før nå.  Klokka er to og vi er endelig på plass – Alexandra Beach, here we are! Ungene sover på soverommet, vi er på ekstra-sommerferie sent i september og hvilepulsen er på plass.

 

lillesoster_mamma_kreta_2015

Hvilepulsen kom og ble i to hele uker – og fulgte med oss hjem. Ferien sparte vi galant til over tre lønninger og pausen fra hverdagen der nord var “viktig og riktig”. Vi badet, spiste sov og prata i 14 dager. FJORTEN DAGER! Samtidig var (og er) hundretusenvis av mennesker på flukt, så forferdelig nært vårt feriemål. Bilder poppet opp i (de norske) avisene under oppholdet og i etterkant, fra strender så smertefullt og like nært vår badestrand. Virkeligheten vår var ikke den samme som menneskene på flukt fra krig og nød. Selv tok vi en “fortjent” pause fra hverdag i Norge – aka spennende jobber og trygg barnehage, hus over hodet og mat i kjøleskapet. Våre friske, aktive unger løp fritt og kunne ikke tatt til seg mer av charterlivet enn under disste to ukene; bading, spising, leking…ingen frykt og ingen bekymringer. Oj så heldige vi nordmenn er, som kan leve og være akkurat så frie som vi selv ønsker.

storesoster_kreta_2015

 

 

 

 

Sender ullklær til flyktningebarn

Min venninne Carina satt hjemme og så på teve en kveld, la oss si det var en søndag etter en hyggelig helg med familien (stemmer det, C?). Hun hadde allerede vært med på å arrangere loppemarked til inntekt til mennesker på flukt. Nå må vi gjøre noe, sa hun, nå kommer høsten og så vinteren. De minste må få tørre og varme klær! Hun samla de samme damene, pluss noen fler, og starta bevegelsen som nå heter Ull er gull – knitalong for barn på flukt på facebook.  Tøyet vi strikker er for barn mellom 0-3 år; luer, votter, sokker, bukser, gensere, skjerf, lue med hals, tepper og alt annet  står på ønskelista. Sammen med ullplaggene, fyller vi gymposer med  andre nødvendigheter også. Vil du være med å strikke, eller bidra med noe annet så er du velkommen. Vi skal lage events utover høsten i Tromsø, men du kan gjerne bidra fra hele landet. Bli med og delta med det du kan!

 

 

Den lille gutten på den store båten med det voksne blikket

Han stod der, på den store båten (som denne) i den fremmede havna, sammen med de fremmede og kriserammede menneskene. Han var alene og kanskje sju år, maks åtte. Men han var ikke barn lenger. Det avslørte blikket hans. Jeg gråt. Strigråt. For det er ikke rettferdig at jeg og mine barn skal fødes av foreldre som tilhører en gavepakke av en stat, med trygghet fra første til siste dag. Vi er så heldige her!

Gutten ble brukt av TV2-nyhetene som eksempel på en flyktning som var midlertidig redda av nordmenn i Italia, og en norsk politikvinne hadde gitt ham en bamse. Og en flaske vann. Og en pose med kjeks. Andre unger ble også filmet, de tøyset og snackset på kjeksene. Gutten bare stod der, ensom og forlatt og garantert livredd for hva som skulle skje med ham videre. Han var neppe på det store skipet – alene – frivillig. Barn velger ikke å flykte fra hjemlandet sitt, det er det få voksne som gjør også- det ligger litt i navnet; flyktninger. Så hallo, kommunepolitikere landet over, ikke hør på Siv Jensen og hennes gode venner, hør heller på hylene (og stillheten) fra de traumatiserte flyktningene som ikke har noe sted å dra – ta de til oss, de er en ressurs for oss og trenger vår hjelp. Såpass kan vi by på, vi som har fått og forvalter pengesekken etter oljens storhetstid.

 Jeg klipper og limer fra denne kronikken skrevet av Leger Uten Grenser på jobb fra Middelhavet:

(…) makan til umenneskelig prat har vi ikke hørt på lenge. Vi ønsker at Norge skal vise at vi gjerne hjelper, også når det koster mer enn en bevilgning og en bekymret tanke. Vi må ikke la oss lure til å sette deres menneskeverd opp mot vår velferdsstat. En velferdsstat uten medmenneskelighet har ingen verdi. (…) Mennesker på flukt er akkurat det, mennesker. De er ikke «lykkejegere» og de er ikke en «flom». De er mennesker som deg og meg, og når de flykter har de rett på å få søke asyl.

 

 

 

 

Kjøp og salg på facebook – er det bindende?

Jeg selger unna diverse (snasne, selvsagt) greier på facebook for tiden, både fordi jeg har fornyet enkelte eiendeler og fordi vi er flinke til å ikke ha for mye greier i huset. Her om dagen vant ei dame en budrunde, men da vi avtalte tid og sted for overevering og betaling ble det stille. Kanskje har hun en god grunn, men siden hun nå ikke svarer på henvendelser til tross for felles kjente og uendelig mange kontaktmuligheter gjennom internett, leste jeg meg litt opp på jussen rundt det hele. Denne NRK-saken er kort og konsis, så jeg deler den med dere andre:

Tenk deg om før du legger inn et bud på noe på Facebook, råder Forbrukerrådet. Budet ditt er bindene, og selgeren har det til og med skriftlig.

Men det er kanskje ikke så enkelt som NRK-saken skriver, mener et advokatbyrå:

Det ligger formuleringer i både kjøpsloven og avtaleloven som virker inn på hva som er bindende og ikke bindende. (…) Et bud, eller et uttrykt ønske om å kjøpe noe for en gitt pris, ikke er gyldig eller forpliktende for kjøper før «det er kommet til kunnskap» for selger.

Kanskje dukker den hyggelige dama opp, kanskje ble hun bergtatt av de deilige sommertemperaturene og sjekker ikke innboksen sin på facebook før det blir mørkere og kaldere. Hvem vet. Det var uansett greit å sjekke hvordan reglene funker. Hun har definititvt fått med seg at hun vant budrunden, det har jeg skriftlig, men kanskje hun har ombestemt seg? Spennende dager på tallerkenfronten, med andre ord. Vi er forøvrig superfornyde med nytt servise fra Ittala, og hun som kjøpte det andre tallerkensettet jublet hele veien ut av gården vår. Facebook altså, kaffeslaberas med finn-funksjon! (Og stakkars Finn.no, de har mista hele rubrikkmarkedet og deler nå slike “torg”-annoner gratis for å ikke miste alt av annonser.)

 

…Oj, der skrev jeg meg helt bort – for en halvtime siden gikk en av budfristene mine ut og jeg må se hvor mye min idfaste form gikk for. Håper vinneren dukker opp som avtalt da.

Tips til smidig fastedøgn før undersøkelser

Litt i overkant personlig innlegg her i dag, men siden google flyter over av negative saker om fastedøgn og mitt gikk så bra (til tross for at jeg ammer og enda vekkes hver time om natten), deler jeg triksene her umiddelbart – håper mange finner denne saken tidlig i sitt søk:

 

  • Planlegg litt og gjør dine innkjøp på forhånd, det er mange ting du kan drikke selv om du faster:
    • Lys kjøttbuljong – må være helt uten fiber
    • Is-te. Kjøp enten pulver eller ferdigblanda. Du blir litt lei, men fint å ha som avveksling.
    • Gjennomsiktig brus; jeg hadde en Sprite, eller var det Singo. Siden jeg i utgangspunktet ikke drikker så mye brus, hoppet jeg oftest over dette valget i rotasjonen.
    • Det aller beste tipset er måltidserstatninger fra apoteket – kun de som er juice-liknende og uten fiber, ikke de melkebaserte. (Kjøp gjerne noen med fiber til etterpå, det er godt for magen.) NB! Drikkes iskalde. De jeg kjøpte tilsvarte to brødskiver i næringsinntak, så det var jo ren lykke på flaske for ei som spiser minst annenhvert time gjennom dagen.
    • Kaffe! Jeg tok meg en kopp da jeg dalte litt i fire-tida.
  • Drikk ofte men lite av gangen. Jeg “overdrakk” et-par ganger og det er jo bare ekkelt.
  • Bare bestem at det er deilig å ikke spise mat! Jeg følte meg lett og fin og ble ikke skjelven før jeg ble redd for at jeg ikke skulle lykkes. Jeg omfokuserte og raskt var det enkelt å faste igjen! Det gikk så fint å ikke spise fast føde, at jeg glemte å spise matpakka mi, den blr spist hjemme en stund senere sammen med en fiberdrikk fra apoteket. (Takk, Inger Lise, for det tipset!)
  • Ikke tell timer før det motiverer deg – jeg begynte da jeg var halvveis og visste de siste timene var nattesøvnen. Begynner du på time 1…vel, da er det minst 25 i gjen og det gir ikke så mye mestringsfølelse – for meg i hvert fall.
  • Tenk på alle som faster av religiøse  årsaker, eller de som gjør det av det de mener er helsemessige årsaker – det er sjelden farlig å faste ett døgn. Jeg leste at en frisk kropp kan gå flere uker uten mat (Wow! Kroppen altså!).