Min gode venn Daniel, som driver Grus, begynner etterhvert å bli en ekspert på sosiale medier og hvordan de kan brukes i næringslivet. I det siste har han lagt merke til mine skreddersydde url-er i Twittringer og statusoppdateringer på Facebook, men vi har ikke helt funnet tid til å gå kjapt igjennom dette slik at han også kan benytte seg av denne fiffige muligheten. Og ja, det er ganske greit å kunne forkorte og så navngi url-ene man deler med seg, mye fordi vi liker å vite hvor linkene vi trykker på tar oss. Og Bit.ly er jo en unik tjeneste fordi du kan gjøre nettop dette her, samt se statistikk på hvor mange som klikker på “linkene dine”. Så mens Daniel sitter inne i varmen på vårt kaffeøl-stamsted Perez, og jeg egentlig er på vei ut i finværet, lagde jeg en firetrinns guide til Bit.ly. Og da er det ganske greit å kunne dele den med bloggen også! Om du vil lese mer om Bit.ly, anbefaler jeg denne saken fra ReadWriteWeb.

Klipp inn url-en inn i boksen under og trykk på shorten:

Det er fredag, helt uten planer og da må man jo bare lage kosemat. Fryktelig god Thai-mat, faktisk. GAENG KEO WAN – svinekjøtt (eller som vi, kylling) i grønn kokoskarri. Det er svært lov å ta seg en kald Mack-øl eller to til denne sterke retten. All info kommer fra matprat, ikke fra kokeboka som jeg hadde tatt frem:-)

Ingredienser:

* Så mye kylling eller svin du trenger til to voksne (ca. 300 g)

* 1 ss soyaolje

* 2 ss grønn karripasta

* 4 dl kokosmelk

* 1 dl vann

* 100 g hermetiske bambusskudd

* 1 stk galangarot skåret i tynne skiver

* 1 stk aubergine

* 3 ss fiskesaus (asiatisk)

* 2 ss sukker

* 5 stk kaffirlimeblader rives i små biter

* 1 stk stor rød chili skåret i lange strimler

* 3 ss thaibasilikum

Slik gjør du:

1. Fres karripasta raskt i olje og tilsett kokosmelk i flere omganger. Den skal kokes ned til en tjukk og fyldig grønn saus. Dette tar ca 10 minutter

2. Tilsett kjøtt (kylling eller svin) og vann og la det småkoke i 5 minutter før du har i bambus, galangal og aubergine. La det koke videre i 5 minutter til.

4. Tilsett fiskesaus og sukker og la koke ytterligere 5 minutter.

5. Trekk pannen til siden og ha i chili, kaffirlimeblader og basilikum.

Server med ris. Jeg fant Thailandsk jasminris på invandrersjappa og er lykkelig for det nå!

Da jeg studerte lærte jeg at forbrukerne kan styre et marked. Begrepet “tilbud og etterspørsel” ble ofte satt i sammenheng med denne såkalte forbrukermakten, og beskriver relasjonene mellom potensielle selgere og kjøpere av et økonomisk gode i et marked med fullkommen konkurranse.

Så kjære FINN.no! Jeg skal kjøpe og selge bolig i dagens vanskelige boligmarked, og har mange uheldige erfaringer med eiendomsmeglere som kan mindre om sitt fag og markedet enn meg selv. Jeg har brukt byens beste boligfotograf og henta inn en hver detalj om min borettslagsleilighet fra 2003. Jeg venta i spenning på at dere 01.01.2010 skulle åpne for oss privatselgere av bolig og Din side sa at “Forbrukerrådet jublet over seier, og også Konkurransetilsynet sluttet seg til hallelujakoret”. Men da prisen per annonse skulle vise seg å være på 5000,- var det ikke spesielt motiverende, og når FINN svart på hvitt advarer mot kjøp av bolig på egne sider som ikke er lagt ut av megler, er det mulig mange forbrukere blir bekymret – kommer du inn på en annonse fra en privatperson lyser det grønne felt mot deg, som blandt annet forklarer at du ikke har de samme rettighetene når du kjøper fra en privatperson som når du kjøper gjennom en profesjonell aktør.

Din Side skriver:
– Grunnen til at vi har lagt ut dette er at forbrukeren får satt seg inn i rettighetene man har. Og det er en forskjell på en som bruker profesjonell hjelp og en som ikke gjør dette.
Forskjellen er, i hovedtrekk at når man kjøper av private er salget regulert gjennom avhendingsloven, mens når profesjonelle står for salget er det eiendomsmeglingsloven som gjelder. Til forskjell fra andre informasjonsbokser vises imidlertid denne tre ganger. Og man kommer nesten ikke unna spørsmålet om det ligger andre motiver enn informasjon bak denne avgjørelsen. For det er fortsatt eiendomsmeglerne som er Finn Eiendoms største inntektskilde.

– Hvorfor har dere valgt å gjøre akkurat denne informasjonen så mye mer synlig enn de andre informasjonsbolkene? Den vises tre ganger i hver eneste annonse fra private.
– Nå får vi høre på de tilbakemeldingene vi får, siden vår utvikles kontinuerlig. Dette er nytt, med store kjøpesummer involvert, og da er det viktig å opplyse forbrukerne om hvilke rettigheter som gjelder.
– Har noen meglere eller meglerfirma vært med i prosessen eller avgjørelsen om dette?
– Nei, det er en beslutning tatt av oss i Finn.no, avslutter Vangen Jordet.

Jeg betaler også 4.710 kroner mer enn megleren for å annonsere på Finn OG dere advarer kjøper å kjøpe fra meg. Kan dere se at dere er med på å regulere et allerede vanskelig marked? Må jeg virkelig punge ut meg 65.000,- til megler  – noe selvsagt den jeg skal kjøpe leilighet i så fall også må – når en advokat eller ao.no kan ta seg av papirarbeid og budrunde til en brøkdel av megleravgiften? Og tjener dette markedet?

Næringsforeningen i Tromsøregionen mener at de bedriftene som tar miljøet på alvor vil bli markedsvinnerne i årene som kommer. Sammen med Grønn Hverdag inviterte de igår til “en kunnskapsrik konferanse med fokus på hvilke unike muligheter som ligger i å satse på miljø for næringslivet.”

Siden jeg jobber i en bedrift som hjelper verden spare tid og penger ved å reise mindre- med miljøansvar som kjempebonus, ankom jeg konferansen full av forvetninger. Det er nemlig slik at privatpersoner og bedrifter kan gjøre små endringer men likevel oppnå store resultat, og vi har alle et ansvar for at de neste generasjoner skal få nyte denne herlige kloden vår.

To av foredragene var virkelig spennende:Thor Øivind Jensen, statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, imponerte stort med sin kompetanse innen forbrukermakt da han snakket om temaet «Grønne forbrukere er fremtidens marked». Denne mannen vil jeg gjerne følge videre, også fordi han visste om flere møterom med videoutstyr sentralt i Bergen, og jeg til stadighet er på leiting etter dette da foredragsholdere/motparter i videomøter befinner seg der.

Og så var det foredraget om  «Klimavennlige hamburgere – oppskrift på suksess» ved  engasjerende og dyktige Pär Larshans, personal- og bærekraftansvarlig ved Max Hamburgare AB. Hamburgerkjeden MAX har rett og slett målrettet satset på å bli en klimatilpasset virksomhet, og har fått både suksess i markedet og fascinerende mye internasjonal oppmerksomhet. Ikke bare merker de hvert enkelt produkt med hvor mye CO2 utslipp varen forventes å ha/ha hatt, men de planter trær:

Koldioxidkompensation: Precis som alla andra blir vi oroliga av allt prat om växthuseffekten. Och när vi dessutom fick reda på att nötkött påverkar mycket kände vi att något måste göras. Starten blev vårt miljöinitiativ ‘bättre eftersmak’.

Tillsammans med några miljöexperter räknade vi ut hur mycket klimat påverkan våra olika burgare och tillbehör står för (det finns nu redovisat på menyerna i restaurangerna). Sedan rekommenderade experterna oss att klimatkompensera. I vårt fall innebär det att vi planterar träd i Afrika som binder koldioxid motsvarande den mängd som vår mat “släpper ut” (från bondgård till matbord).

Max tar rett og slett samfunnsansvar, og f.eks her kan du lese et debattinnlegg skrevet i forbindelse med COP15 i desember der Richard Bergfors, adm. dir for Max Hamburger­restauranger, utforderer næringslivet selv til å  “fixa klimatbiffen”. Her og her kan du se saker om Max fra BBC,  her skriver NY Times om Max, og her er en sak i Aftonbladet fordi en kunde slanket  seg ved å spise kun på Max!

Burger med bättre eftersmak? Det funker for Max!

Bladet Tromsø – 09.02.2010 – Seksjon: Nyheter

Av Marie Smedsrød, Avikom AS

04.02. skriver iTromsø at tidligere lokalpolitiker Roger Ingebrigtsens eget departement fikk vedtatt et statlig utvalg hvor alle er fra Oslo og Akershus. Ingebrigtsen får etter dette servert diagnosen “Oslo-syken” i media. Kanskje kan vi snu litt på denne utfordringen og heller si at løsningen allerede finnes?

Altfor ofte søker vi etter nye løsninger på problemene isteden for å utnytte eksisterende muligheter. Videomøter har eksistert i 20 år og både kvalitet og brukervennlighet skulle tilsi at vi burde bruke dette mye mer. Endring er vanskelig og endring i måten organisasjoner jobber på er enda mer komplisert. Idag har 70-80 kommuner videoløsninger som er tilgjengelig for politikere, studenter, næringsliv, men de står nok altfor mye utbrukt. Å endre organisasjoners måte å tenke og gjøre ting på er komplisert. Når vi ble valgt til å utvikle Digitale senter (www.digitalesenter.no) for Troms Fylkeskommune, tok vi kontakt med alle departementer for å kartlegge hvem kommunene kunne snakke med og lærte fort at her finnes det utstyr i fleng mens møtekulturen rundt om må endres litt.

– Det er skuffende at en eneste kommune, Oslo, har godt over en tredel av menneskene som er utnevnt til statlige råd, styrer og utvalg, uttalte Roger Ingebrigtsen til Bladet Tromsø for seks år siden.

Og kommunalminister Liv Signe Navarsete ønsker å snu utviklingen der de som ønsker å bo andre steder enn Osloområdet, likevel ser seg nødt til å flytte på seg fordi det er i Oslo-området de finner jobb og utdanning. Men visste du at Studiesenteret.no er Norges mest innovative studiemiljø?  – Lavangen i Troms har for eksempel ikke veldig mange innbyggere men for noen er det verdens beste studentby. Så igjen spør vi: Kan vi snu litt på denne problemstillingen og heller si at løsningen allerede finnes? Økonomiske tidsbesparende løsninger for reisefrie møter med enorme muligheter for kompetansepåfyll finnes spredt utover det ganske land, blant annet i disse 40 Digitale senter i Troms. Listen med gode eksempler er lang, men Dyrøy kommune er her ekstra enkel å trekke frem som kommune der gode og store ting skjer, men selvsagt ikke av seg selv: Dyrøy blir ofte brukt nettopp som eksempel på en liten kommune som har lykkes med systematisk utviklingsarbeid gjennom flere år. Her satses det på stedsuavhengige arbeidsplasser og innbyggerne vet de har tilgang på samme tilbud som de i byene. Og da legger vi gjerne til: Selvsagt er denne kommunen superbruker av bredbåndsmøter. På denne måten er Dyrøy verdens navle, på lik linje med alle Digitale senter-kommuner, for verden kommer rett inn til deres møterom – og de kommer rett ut i verden med få tasteklikk. Medisinen på den påståtte Oslo-syken kan altså kureres umiddelbart: La norske kommuner delta i utvalg og råd direkte fra sin hjemkommune og få opp bruken av møterom som allerede finnes til dette formål i Oslogryta! Rådhuset i Tromsø, for eksempel, har et lett tilgjengelig digitalt senter. Bruk det!

Det er viktig å reise og møte mennesker – men noen av møtene kan være reisefrie også sånn at du får mer fritid og din arbeidsplass sparer seg for unødvendige reiseutgifter. Sist uke har vi hatt viktige møter i Stockholm, London og i New York og arbeidsmøter med nære kollegaer i Nottingham, Oslo og Flekkefjord. Vi drakk kaffe med alle våre kollegaer i Norge mandagsmorran klokka halv ni – som vanlig. Onsdag deltok vi også på Engelskkurs med våre kollegaer med lærer fra Universitetet i Oslo. Også dette uten å forlate flotte Tromsø. Takket være en slike grenseløse møteplasser kan vi velge å få med oss det meste; møter med samarbeidspartene og kolleger verden over, kurs og konferanser som vi normalt ikke har budsjett eller tid til, og samtidig hente i barnehagen, og eller være hjemme til middag klokka fem! Og vi kan sitte i råd og utvalg mens vi også tar utdannelse fra verdens beste studentsted – din hjemby uansett hvor den ligger i verden. Videomøter over bredbånd er effektivt – det sparer tid, penger og miljø og teknologien kan også underbygge god distriktspolitikk!

©Bladet Tromsø

De er nå helt papirløse! Ifølge sin egen pressemelding GRUS har siden starten i 2005 gitt ut trettito utgaver. Jeg siterer deler av pressemeldingen:

Internetts rolle som den ubestridt enkleste og mest effektive måten å formidle kulturstoff, har gjort at vi har besluttet å legge ned papirutgaven av avisen. Målet har alltid vært å fremme det unge, kulturlivet i nord, og belyse dette på en oppløftende måte, i en tid hvor kultursaker i lokalavisene betegnes av store bilder, dårlige ordspill og tabloid vinkling, har vi i GRUS prøvd å gå i dybden i våre fremstillinger av sakene våre. Hoveddelen av bidragene vi opp gjennom tiden har fått til avisa vår, har vært skrevet og gjort av rivillige. For en håndfull har GRUS vært god journalistisk og kreativ trening. Disse har tatt hobbyen videre og jobber nå i noen av landets største aviser. Dette er vi stolte av.

Og jeg, som har fått lov til å følge Grus delvis fra innsiden nesten hele produksjonsperioden, synes dette er ganske så spennende nyheter. Ikke at papirnyheter som sådan nødvendigvis skal bort, men at sånne som GRUS med tydelig målgruppe og ny enda tidligere mål, klarer å være så viktig for kulturlivet i vår region. Heia GRUS og heia Daniel Andersson for hans alltid så store engasjement og store ideer – som gjennomføres med stil.

Trenger du noen til mediemonitorering? Noen til å publisere aktivt og skape dialog i de sosiale medier? Ring Daniel!

Jeg sitter i mitt søte lille hjem og lyser opp nabolaget av stolthet. Hele Bjerkaker kan nok se meg nå! Min kjære venninne og supre tidligere kollega ble idag lansert som en av mange flotte kvinner i regjeringens kvinnepanel. Audun Lysbakken etablerte nemlig i dag Kvinnepanelet 2010, og Ragnhild Dalheim Eriksen fikk et velfortjent og viktig sete her (tredje fra venstre på bildet nedenfor). Tenk, for en mulighet! Å, jeg er altså så stolt og gleder meg til å se hva denne kvinne kan få til  – hun bruker alltid sine muligheter vel!

– Jeg ønsker en ny og vitaliserende debatt om likestilling. Målsettingen med panelet er å få innspill, engasjere og sette dagsorden i forhold til dagens likestillingspolitiske utfordringer. Ikke minst håper jeg å engasjere dagens unge, og trekke debatten inn på arenaer der man kanskje ikke har diskutert likestilling tidligere, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken i en pressemelding idag.

Lysbakken presenterer kvinnepanelet. Foto: Berit Roald/Scanpix

Kvinnepanelet hadde sitt første møte i dag, og Ragnhild lyste nok opp gruppen som alltid – også litt fordi hun stolt bar sin kofte på møtet. Kvinnepanelet består av 31 kjente og ukjente kvinner – representert ved ulike samfunnsgrupper, yrkesgrupper, aldersgrupper, erfaringer og etnisiteter. Panelet skal virke over et halvt år, fram til sommeren.

Kvinnepanelet ble i dag etablert av Barne-, Likestillings- og inkluderingsministeren, men skal for øvrig jobbe uavhengig. Panelet får ikke noe ferdig definert mandat men skal arbeide med dagens likestillingsutfordringer og komme med konstruktive innspill til statsråden. Lykke til, damer!