Etter skeptiske møter med vaksinatører, gratulerende helsepersonell, noen ventedøgn i vårlige Oslo, et halvt døgn med flyreise, kjøring, fergefarting og en god dose med lengting, ankommer vi Koh Lanta i Thailand sin Krabiprovins. Klokka her er langt før frokost, og nattens nedbør ligger enda i den varme lufta. Vårt hjem de neste ukene viser seg å være en liten tropisk paradisøy i slutten av sin turistsesong; her kvitrer lokalbefolkninga med sine tusen smil i kor med fugler, padder og gresshopper til sine rutinerte tider, mens bananklasene og mangoene vokser i hodehøyde og ser opp til kokospalmene som gir le både mot regn og sol.

(Psst! Dette og forrige bilde tilhører sakens andre del, da fra Ao Nang.)

Vi har valgt en litt feig løsning hva boforhold angår, for denne gangen ble det ingen eksotisk liten støvete bungalow med delte toaletter, men en resort med rom godt opp i høyden og en utsikt man umulig kan forestille seg, med rene sengeklær hver dag og vestlig frokost inkludert, men med backpackerplasser nedover stranden å hoppe imellom på både late soldager og minst like late nedbørsdager. Regnsesongen har meldt sin ankomst en hel måned tidligere enn før denne gangen, og en del tid ble tilbrakt på rommet i vente på neste solgløtt, akkurat som i denne skrivende stund. For selv om værmeldinga melder regn, regn og bare regn lurer sola bort stormkastene noen timer om dagen – og innimellom hele dager fra morgen til kveld. Vi lærer fort at selv disse uforutsette regndagene holder over tredve varmegrader, så mens snørekorden nærmer seg i hjembyen skader det ikke å varme opp en noe sliten nordisk kropp.

Etter syv dager har vi oppnådd nesten det viktigste med denne turen: Å se frem til å komme hjem. Ikke for at livet i Tromsø er noe å klage på, men vi hadde en del tanker å tenke og gleding å starte i forbindelse med en visst Frøken Fryd som har meldt sin ankomst i begynnelsen av august – ei ikke lenger så liten hybelboer inni magen min. Med fulle arbeidsdager og heltiske hverdager, opplevde vi at denne begivenheten tok mye plass men ikke nok, så ferieturen var rett og slett en pause fra alt det andre og mye fokus på herligheten vi har skapt og skal få bli kjent med om ikke så veldig lenge. Å pakke sommerklær (inkludert bikini) til en stadig voksende kropp tar vi i et annet kapittel…

De neste dagene blir helt fantastiske: Her skal leses, spises, drikkes fruktshaker, spilles bordtennis, bades og se frem imot neste solgløtt. Da skal vi nemlig hive oss på en ferge til de ikke ukjente PhiPhi-øyene og så en snorkletur til fire-fem øyer for å sjekke ut undervannslivet her. Våre kunnskaper fra kokkekurset på Roi Thai vil hjelpe oss ta med ferien inn i hverdagen, en hverdag vi nå gleder oss til å komme tilbake til med masse ny giv og nye, tropiske batterier klare til arbeid. Det var kanskje en vel lang tur å sette ut på, både i tid og på kartet, men gleden over det kommende liv og hverdagen var målet og der er vi allerede kommet i mål. Har du muligheten så grip den – kom til de tusen smilenes land og opplev livet på sitt beste sammen med oss davel!

Noen pakketips:

· Ta med bøker nok til ferien og kanskje noen filmer/serier til mørke kvelder – her går solen ned like etter seks og da blir det MØRKT. Vi tok med noen ledlamper slik at vi slipper snuble på strendene på vei hjemover etter bølgesusende sene middager.

· Regnponcho er alltid bra å ha med på denne tiden av året – den tar liten plass men er fantastisk å ha med om regnet skulle hølje ned. (De selges selvsagt over alt også, men regner det så regner det der nede!)

· Solkrem koster mer enn hjemme, så ta med rikelig og husk samtidig på at solen er sterk her, så litt høy faktor kan være smart.

Tips til andre mødre i spe som legger ut på lengre flyturer/reiser:

· Ta med mineraltabeletter om magen skulle slå seg vrang, drikk mer vann enn du orker, tips gjerne flyselskapet/hotellet om din +1-tilstand, de kan potensielt særbehandle deg og tilby bedre komfort. Ta også med noe å spise på til flyturen/reisen – det er ikke store måltidene flyselskapet deler ut, så en liten matpkke kan være fin å ha på lur. Til hjemreisen har jeg rett og slett spart på noe så simpelt som en pose med Kanelgifflar.

· Og ikke glem at det å være gravid ikke er en sykdom, bare en ventetid der du selv må være passasjer i egen bil og en celleklump styrer dine behov på en helt egen måte. Velg gjerne andre trimester til reisninga, da er du kanskje ikke veldig stor enda og trøttheten fra første kan ha gitt seg. Mitt tilfelle er jeg som ny her i varmere klima og tilgang på hav og basseng til en hver tid – kroppen er jo tilbake til start og svært takknemlig for denne turen til tross for nedbøren.