Makten i å tolke og publisere forskning

Idag morges sendte jeg en lenke til min ferierende far, som responderte med en serie mailer utformet som en unik quiz. Jeg er en real pappajente og hans evne til å tolke verden og trekke ut det som faktisk betyr noe, har alltid imponert meg.

Lenken han fikk fra meg var fra en BBC-sak om at lange mennesker hadde mye større sjanse for å få kreft enn de som er lavere av vekst. Siden jeg er over 180 høy og han har forsket på kreft siden tidlig syttitall, var det en naturlig lenke å sende ham. Nå er vi alle vant til at større forskningsprosjekter kan tolkes veldig ulikt, men i disse agurktider må man virkelig ikke bare …kremt…spise hva som helst av det som publiseres. Dette er hvorfor:

1. BBS sin journalist James Gallagher konkluderer med følgende: Å være høy av vekst blir knyttet til en større risiko for 10 vanlige krefttyper ved University of Oxford forskere. Hvorfor vet de ikke, men det kan være grunnet veksthormoner eller noe helt annet. Studien er gjennomført kun på kvinnlige pasienter, men de ser likhetstrekk med flere andre underskelser med menn. Mange kvinner og menn med kreft er høye av vekst, ergo kan kreftrisiko øke i takt med høyden. Eller?

2. Pappa Flink svarer per e-post: “Sånne resultater er sikkert mer komplisert  å tolke enn det som fremkommer i denne BBC-artikkelen. “…Sjekk dette eksempelet (usikker på om det er fra en reell undersøkelse, eller er konstruert for å vise hvor lett det er å feiltolke resultater fra befolkningsundersøkelser): Alle vet at røyking medfører helserisiko, og motsatt: de som ikke røyker har mindre risiko for å bli syke enn dem som røyker. Men når man går igjennom befolkningeundersøkelser oppdager man følgende: en viss prosent-andel av av dem som ikke røyker, er mer syke enn befolkningsgjennomsnittet. Hva kan det komme av? Skal det tolkes som at det kanskje er bra for helsa å ta seg en sigg av og til? Send meg svaret når du har funnet det ut.”

3. Jeg kan selvsagt ikke svare. Han er ikke helt fornøyd med det, men sender likevel følgende ail: “Ja – jeg venter fortsatt på svarforslag! Hvis ikke du har noe, kan jeg gi deg fasit.” (Nei, “det bare er sånn” godtok han ikke…hrmf:-)

4. Mail kommer så raskt at jeg misstenker han allerede var klar med svaret: “Du må snu ting litt på hodet, og prøve å forstå årsakssammenhgen, eller “hva kommer først – høna eller egget?”. Svaret er (selvsagt): Alle som røyker har økt risiko for sykdom. Derav følger: de som allered er syke, enten av røyking eller andre grunner, slutter ofte å røyke. De vil mao fremstå som “ikke-røykere” i den gitte befolkningsundersøkelsen. Dette er et premie-eksempel på muligheter for å mistolke slike undersøkelser. Det er ikke sikkert at kroppslengde/økt sykdomsrisiko representerer en feiltolkning, men alle som leser slike (…) tolkninger av undersøkelser som egentlig er ganske kompliserte, bør gjøres klar over hvilke muligheter det finns for mistolkninger.”

Da var det lønsj-tid og jeg lurer på hvilken nøtt jeg skal sende ham nå som han kan bruke resten av dagen på å knekke for meg?

 

Pappa Flink anbefaler forøvrig denne boka: “Bad Science” av Ben Goldacre (selv lege og journalist) fra 2008 (Sunday Times top ten bestseller) (ISBN 9780007284870). Gode grunner til å spandere tid på denne boka: Den avslører 1. The scaremongering journalists; 2. Pill-pushing nutritionists; 3. Flaky statistics; 4. Evil pharmaceutical corporations.

3 thoughts on “Makten i å tolke og publisere forskning

  • 21. July , 2011 at 12:37
    Permalink

    Alle vet at det å være røyker er assosiert med stor sannsynlighet for å ha lighter eller fyrstikker. Kan det være sånn at det fins et krefthelbredende stoff i lightergassen?

  • 21. July , 2011 at 12:45
    Permalink

    Det er vel opp til den som tolker det?

  • 22. July , 2011 at 01:30
    Permalink

    Hvis alle får tolke som de vil, hvem skal vi da tro på?
    Som lege og journalist noterte jeg meg det boktipset. Takk

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *