Igår fikk Bloggen seg en liten oppgradering hva lay-oyt og farger angår, og ved rein tilfeldighet fikk den de samme fargene og like elementer som Egyptian Tourist Authority har i en kampanje som også stod på trykk i gårdagens A-magasinet (jeg leste det idag da). Jeg elsker å reise, men selv om jeg som ung lesehest slukte alt jeg fant om Cleopatra, har jeg ikke vært i hennes rike. (Jeg har cheesy nok vært i Tunisia, dog, og jeg innbiller meg at det ikke er så uikt klima og fargespekter der…). Men takket være annonsen og så en kikk på disse vidunderlige nettsidene, fikk jeg en smak av Egypt. Sjeldent bra sider som herved anbefales!Hodebildet av Cleopatras filmversjon er lånt fra Google.

Og for syns skyld låner jeg også noen av brosjyrebildene fra Egyptian Tourist Authority. (Og ja, jeg kommer fra publiseringsbransjen og er svært imponert over ALT materiell tilgjengelig på disse sidene!) Takk for opplevelsen, jeg føler meg uthvilt og fikk kanskje en liten fregne bare ved å tenke på å reise dit? Men ikke på Charter, selvsagt, men det kan vi skrives om en annen gang.

Björn Lindahl, journalist i Svenska Dagbladet, har fulgt vårt stortingsvalg i år nøye. Han forklarer at vår nåværende og påtroppende rødgrønne statsminister liker de sosiale mediene fordi de senker terskelen for velgerne å kommunisere direkte med politikerne. Og vi “ringrever” på Twitter og Facebook, kanaler der han har vært aktiv de siste månedene, vet at vi kunne sendt en kjapp melding til Jensern og sikkert fått snarlig svar. Men for min del så var det faktisk ikke tilgjengelighet og ny, revolusjonerende informasjon som vippet meg over til å stemme rødgrønt- det har jeg også gjort de siste to valgene og det kommer jeg kanskje alltid til å gjøre. Men det er nok ikke jeg, en stabil velger, som utgjør Arbeiderpartiets hovedmålgruppe for kampanjene i sosiale kanaler, det er nemlig de unge – de som kanskje stemmer for første gang nå eller neste gang og som vil stemme i mange, mange år fremover. Og det er jo helt fantastisk! Lindahls skriver:

Valframgången beror enligt honom på att Arbeiderpartiet lyckats både med de traditionella kampanjmetoderna och med de nya medierna. Partiet har ökat sin uppslutning bland de unga. – Det kan nog ha med att vi varit tunga på nätet, säger han.

Men ifølge VG like før valget, stemmer ikke dette heller. Velgerne blåser nemlig i de sosiale medier, forteller de: 83,1 prosent følger ikke valgkampen på Twitter eller Facebook –  det viser nemlig en undersøkelse InFact har gjort. Men også denne artikkelen støtter strategien om å benytte seg av nye medier foran og under valget, siden sosiale medier er noe som kommer.

Gjør man ikke det (hiver seg på) signaliserer man at man ikke er moderne,  forteller Elizabeth Hartmann, daglig leder i Skrik kommunikasjon.

Men så er det en gang også slik, at VGs jobb er å være tabloid for å trekke til seg lesere…og en blogger jeg fant ikke nødvendigvis har sammen mål. Jeg fortsetter siteringa:

Den konklusjonen har de trukket på grunnlag av at 83,1 ikke følger valgkampen på twitter eller facebook. Jeg er mer overraska over at så mange som 16,9 da faktisk på en eller annen måte gjør nettopp det.

U see? All bruken av sosiale medier skapte, om ikke annet, masse blest og mange leste meldinger  – om ikke annet – fra politikerne til velgerne. Så får vi se om to og fire år hvilken posisjon slike kanaler har blandt både folket og politikerne!

Men siden dette er min blogg og jeg bestemmer her , kan jeg selvsagt føye til dette: Med Ap i front vant de rødgrønne både stortingsvalget og de ble vinneren av den digitale valgkampen! Mye kanskje takket være egne sider for akkurat dette valget som heter viktigfordeg.no og er fullspekket av videosnutter og kommentarer. (Reklame for denne siden var å finne til og med på min Google reader allerede for noen måneder siden.)

En liten oppdatering: Kampanje mener også sosiale medier kan ha betydning for neste valg da dette kun var en generalprøve.

Foto:

Nederst: Screenshot fra Viktigfordeg.no.

Helt øverst : Informasjonsrådgiver i Arbeiderpartiet, Pia Gulbrandsen, er en av flere medarbeidere som hjelper til med å oppdatere statsministerens Facebook. Foto: DANIEL SANNUM LAUTEN

Arbeiderpartiet på internett

Arbeiderpartiets offisielle nettsteder

Jeg har tidligere skrevet om hvor fantastisk underholdende Sarah Palin var under forrige presidentvalg i USA, både i regi av hennes egen og den pariodierte versjonen av henne. Førstnevnte vant som kjent ikke valget mens sistnevnte vant Emmy for sin opptreden. Jeg jubler!

Tenker det passer seg å klippe/lime litt fra VG nå, Tina Fay kom nemlig med noen sleivspark til den tidligere visepresidentkandidaten fra Alaska i sin takketale:

– Fru Palin er en inspirasjon for alle arbeidende mødre rundt om fordi hun trakk seg fra jobben rett før 4. juli-helgen. Du lever ut drømmen min, takk fru Palin, sa Fey fra scenen.
Palin trakk seg som kjent fra jobben som guvernør i Alaska under et år etter at hun ble valgt til visepresidentkandidat av John McCain.

Nok en gang har jeg lært at det lønner seg å ikke legge fra seg bøker, og at alle bøker man faktisk har valgt ut i bokhandleen fortjener å bli lest. Og spesielt de som Samboer velger ut sammen med meg; han er jo eldre (4 år min senior) og enda mer belest enn meg selv:-) Ihvertfall de første kapitlene fortjener å besøkes. Så til saken: Denne uka var det 2009-vinneren av The Pulitzer Prize of Fiction, Olive Kitteridge, som ble slukt så til de grader, men ikke før andre kapittel sakte men sikkert ble lest i lett kjedsomhet. All den tid dette er en hyllet bok, skulle man tro at den var omtalt på norsk i dette interwebz, men den gang ei. Denne korte engelske omtalen sier dog alt jeg leita etter: Acclaimed author Elizabeth Strout gives us thirteen rich, luminous narratives centred on a singular and formidable heroine, Olive Kitteridge. Jeg er nå heller beroliget, full av håp og sjokkert over hvor godt menneskelige sjebner og verdier kan beskrives i en liten bok. Olive er et prakteksempel på menneske som “er” og “gjør” livet, uten å helt se seg selv og resultatene av egne handlinger fra andres side av sitt univers. Hun er rett og slett irritabel, slem og egoistisk, og er ikke redd for å slå, skrike og smelle – for så å ikke se at hun kan ha skapt kvalme men kun at andre har støtet henne. Sånn er det bare. Heldigvis har boken mange, mange sjebner som krysser hennes, og sammen lager disse sjebnene et bilde av oss menensker og hvordan vi har det her i verden.

Jeg, som de fleste andre, har en drøm om å leve et herlig liv med mange flotte mennesker rundt meg, også når jeg blir gammel.

Selv om boken ikke er omtalt i den norske delen av interwebz, finnes det forresten en hel wiki(pedia) om boken og alle personene den handler om. På engelsk altså. Spesielt.

For syns skyld får selveste Joseph Pulitzer illustrere dette innlegget også.

Jeg er så heldig at jeg er litt oppslukt av jobben min, og selv om jeg ikke er på jobb så tenker og gjør jeg mye jobb…bare fordi jeg har lyst! Men så er jeg en drømmer av natur, så fri-helger og spesielt fri-søndager brukes til å finne nye tanker og fargelegge nye drømmer. Internerwebz er perfekt bestevenn på slike daffe søndager, og en ny venn av meg her inne i weben inspirerer meg masse. Det er også litt kårni, for merkelige kombinasjoner av farger og former gjør meg lykkelig, noe som i all grad påvirker alt annet i hverdagen. Så gjør som meg og lek deg på på Polyvore for litt ekstra inspirasjon idag! (Og ja, det er litt dybde i dette og ikke bare overfladiske, materialistiske drømmer…)

Hvem er så min nye venn? Hun har 3.7 millioner unike besøkende hver måned og nesten en million registrerte brukere (jeg er visst ikke hennes eneste venn, nei). Hun sier dette om seg selv: Polyvore is a free, easy-to-use web-based application for mixing and matching images from anywhere on the web. It is also a vibrant community of creative and stylish people. Polyvore lets you create sets composed of individual images using an easy to use, drag and drop editor.

På FilmCamp traff jeg på nydelige Eir som introduserte meg til mitt aller første Diane f+. Jeg er mildt sagt fascinert over elegansen og lekenheten på dette kamera og bildene det produserer, men vet ikke helt hvordan man skal bruke det? Og så var det kostnadseffektiviteten..noen skriver dette plastikkkameraet er en skam og at man ikke bør vurdere anskaffelse mens andre er helfrelst. Jeg funderer videre…

To flotte ting har skjedd den siste uke: 1) jeg har vært på et ordentlig film-sett og vært med på filminspilling, og 2) jeg har vært festivalfotograf på fantastiske Døgnvillfestivalen. Jobb har i tillegg vært superbissi, så nå er hodet fullt av mye spennende og kroppen klar for å luftes på et sykkelsete eller en kjapp promenade i det fine høstværet for å forberede seg for neste uke:-)

Robert Mitchum is dead

Filmen heter Robert Mitchum is dead og befinner seg i sjangeren komedie, og er en fransk-belgisk-polsk-norsk produksjon. Regissør er Olivier Babinet og Farris & Brockman produserer filmen, mens de norske co-produsentene er Sweet Films AS fra Tromsø og Filmcamp i Målselv. Etter fjorten timer var jeg med på maks fem sekunder close-up….fantastisk!  Filmen handler om en mislykket skuespiller og hans desillusjonerte manager som forsøker å rekke et møte med en verdenskjent veteran av en regissør på en liten filmfestival langt mot nord i Finland for å skaffe skuespilleren et breakthrough. Her er en trailer fra Oliviers forrige film.

To bilder fra stylistens arkiv:

Helt Døgnvill
Dette var den tredje Døgnvillfestivalen som gikk av stabelen og som første året fikk jeg lov til å løpe rundt og dokumentere blide folk og flinke musikere (ifjor var jeg på reise). Hadde mye trøbbel med kamera og blits, så resultatet er kanskje ikke riktig der jeg ville ha det…men det var skikkelig gøy og Snoop Dogg vet å lage fest for 12-13000 mennesker.

I kategorien “Marie lar seg fascinere av engasjement og iver” faller Playfish-gjengen med kontorer noen meter fra inngangsdøra mi inn. Også denne reportasjen stod på trykk i magasinet enter som ble produsert på senvinteren. Men innholdet er spennende og og vil dele med dere lesere: De leker seg til suksess nemlig:

Da jeg først intervjuet Tromsøgutten Kim Daniel Arthur, var den i tjukkeste julerushet i London. Da hadde han fått drømmejobben hos mobilspillprodusent Glu Mobile som ble listet på Nasdaq i mars 2007. Sammen med seks andre Glu mobile-kollegaer startet han noen år senere Playfish, først med base i det som nå er hovedkontoret i London. For Arthur begynte det hele på gutterommet, og han fant det utrulig fascinerende å kode spill med så store begrensinger som svart/hvitkjerm og pittesmå display. Etter videregående jobbet han også en periode i iTet i Tromsø, før han tok en kjempesjanse og sendte søknad til Londonfirmaet han senere skulle bli medeier i. Etter han var med å etablere Playfish i London og Beijing, ville han hjem til Tromsø.

Leker seg til millioner

Nettbaserte spill blir mer og mer populære, og mange foretrekker å spille for å dyrke gode forhold med eksisterende venner. De små og søte Playfish-spillene er blitt en knallsuksess.

Sola står midthimmels og snøen ligger i dyngevis utenfor de minimalistiske og åpne kontorlandskapene på Lanes i Tromsø.  De ni ansatte fra seks nasjoner jobber ordinære arbeidsdager med hobbyen sin: De lager nettbaserte spill som digges av deres 50 millioner brukere verden over. Deres andre nærmeste kollegaer sitter i London, Beijing og San Fransico. Hadde de ikke hatt spillutvikling som levebrød, ville de gjort det hjemmefra med like stor entusiasme. Det vet Tromsøgutten og medgrunderen Kim Daniel Arthur alt om:
– Vi som liker å lage spill, er veldig glade i å lage spill. Vi er også villige til å flytte på oss for å jobbe i små team sånn som vi har, for å virkelig ta del i prosessen. Eksempelvis har Play Station for eksempel kanskje 150 utviklere bare på ett spill, og jobber du i Pixar jobber du med en pitteliten del av en av karakterene i mange måneder, forteller han og legger til:
–Vi har strategisk lagt kontorer rundt om i verden fordi vi tenker ulikt både kreativt og hvordan man skal drive en bedrift. Jeg har alltid hatt lyst å starte spillstudio i Tromsø, så timingen var perfekt og vi etablerte kontor her også. Noen av de andre ble igjen i London, en er på San Fransisco-kontoret og Are Mack Growen, som jeg møtte da jeg jobbet i Beijing men egentlig er fra Tromsø, driver kontoret i Beijing.
Playfish ble etablert i London i2007 og de utvikler nettbaserte sosiale spill for blant annet Facebook og Myspace. Idag har Playfish 50 millioner registrerte brukere og 22 millioner brukere hver måned.

Virtuelle salg
De over 200 millionene medlemmer i det sosiale nettverket Facebook spiller gjerne spill med hverandre. Norge er et av de mest velrepresenterte landene i dette nettsamfunnet da over 25 % av Norges befolkning er på Facebook.
– Businessmodellen vår er basert primært rundt mikrotransaksjoner for salg av virtuelle gjenstander kombinert med annonsering og produktplassering i spillopplevelsen, konstaterer Arthur.

Nye samarbeidspartnere
Playfish sine syv grundere og noen nære venner hadde med seg fire millioner dollar ved oppstarten av selskapet, og etter hvert ønsket de en større økonomisk frihet for å vokse og nå de saftige målene de hadde sett seg ut: Playfish skulle øke kraftig både i ambisjoner og i økonomisk vekst. Og det raskt.  Heldigvis fikk de tak på akkurat de rette investorene i høst, akkurat da finanskrisen hadde etablert seg og andre bedrifter nesten ikke fikk lån i banken; Amerikanske Accel og sveitsiske Index Ventures gikk inn i styret og plasserte 17 millioner dollar i venturekapital.
– Investorene hadde allerede satset stort på ikke ukjente Facebook og Skype, sier Arthur.

Frihet under ansvar
Rosa og turkise saccosekker står rettet mot de store glassflatene i nord og inngangsdøra voktes av et lekent billiardbord på Tromsøkontoret til Playfish. De ansatte sitter fordelt rundt to lange bord og det er tydelig at de morer seg selv om de alle er svært fokusert med innholdet på akkurat sin skjerm. Kleskoden er ikke superstreng og lønsjen spiser de helst i felleskap, enten det er rundt det runde bordet med de rosa funky stolene rundt, eller felleskafeteriaen en etasje ned. Stemningen er leken og de jobber under påfallende mye frihet, og ingen av delene er en tilfeldighet:
– Vi må leve oss inn i spillene og henter inspirasjon over alt der vi finner den. Vi har mange fellesaktiviteter og det gir gode avkastninger. Det nyeste spillet vi utvikler kom fant vi for eksempel ideen til ombord på en båt på vei til Buvika, forteller Arthur.
Og selv om de fire kontorene kanskje drives litt ulikt, samarbeider de ukentlig om alt de produserer.
– Vi har et eget forum der vi laster opp spillene hver fredag og samtlige ansatte skal kommentere – på godt eller vondt. Enten man er ansatt som regnskapsfører eller grafiker, kan og skal man mene noe om det de andre jobber med, sier Arthur.
De tre første spillene Playfish produserte for Facebook gikk fort å lage siden de hadde mindre kompleksitet og var så enkle å teste. Da var risikoen mye mindre og prøvearenaen stor.
– Playfish er et firma under utvikling i en ny bransje og vi lærer noe nytt for hvert spill som utvikles, både ut ifra brukernes vaner og markedet generelt, forteller han.
Idag utvikles det mange nye spill, noen som enters utsendte journalist definitivt ønsket var lansert alt, så hun kunne løpe hjem og teste de ut.

Forlengelse av Facebookopplevelsen

Nettbaserte spill blir mer og mer populære, og mange foretrekker å spille for å dyrke gode forhold med eksisterende venner. De små og søte Playfish-spillene er en knallsuksess.
– Nå som Facebook mer eller mindre er blitt en del av personligheten vår, prøver vi å forlenge den opplevelsen med å komme med spill som brukerne kan spille sammen med sine venner. Mange synes faktisk det er lettere å være ekstravert, når kommunikasjonen skjer på nett. Gjennom våre spill kan du vise andre deler av deg selv og kommunisere med andre. I Pet Society kan du style figuren og huset din som en sint rocker eller en koselig rosa bamse, forklarer han.
Og de vet mye om kundene sine på Playfish. De vet hvor gamle de er, hvor i verden de bor, når på dagen de spiller og mye annet nyttig for spillutviklingen. Alt det andre på profilene til brukerne er beskyttet informasjon som Facebook og brukeren selv eier.
– Det er et helt nytt marked og vi har så utrulig mange muligheter. Vi må gå ut bredt for å nå alle disse brukerne våre, som både bor over hele verden og tilhører vidt forskjellige aldersklasser og interesseområder.
Hver spiller bruker 40 minutter daglig på å spille Playfishspillene, eller to milliarder minutter spilletid hver måned.

Fakta

·       Playfish ble etablert i London i 2007 og har idag også kontorer i Tromsø, London, Beijing og San Fransico.

·       Playfish har utviklet seks spill primært for Facebook Who Has The Biggest Brain?, Word Challenge, Bowling Buddies, Pet Society, Geo Challenge og Minigolf Party. Nylig lanserte Playfish spill for n MySpace, Bebo og Yahoo også.

·       Playfish har Over 55 millioner brukere siden lanseringen i desember 2007

·       Playfish har over 22 million aktive brukere i forrige måned

·       Playfish har mer en 4 Millioner aktive brukere hver dag

·       Alle 6 playfish-applikasjonene er blant de 10 mest populære Facebook-applikasjoner.

·       Playfish har 18-34 som kjernealder i demografien, og 55% av brukerne er menn / 45% kvinner.

Playfish har det siste året vært en del i både norsk og utenlandsk media, bare forrige måned ble Playfish omtalt i EDGE magazine og ble listet som One of the top-10 most promising start-ups in the UK i Financial Times.

Oppdateringer ser dere på de to neste bildene:

Playfish sin egen blogg er utrulig spennende også.

Alle bildene ble tatt av alltid-flike Rune Stoltz Bertinussen som jobber fast i Krysspress, min tidligere arbeidsplass, og de fargerike figurene sendte Playfish velvillig over til denne repotasjen.

Today`s note in Mariesme is a cry for help! My wonderful boss ordered the legitimate versions of the new CS4 Design-package. Thus, I jumped to my computer as soon as the license arrived in my inbox, and downloaded the programs they sent me a link for. Unfortunately, way too many weeks and extreme amounts of support calls and later, I have had to install/reinstall the programs around 30 times and the license is always just as invalid. Adobe is unable to delete the license and hand me a new one as this is basically impossible, and instead they keep closing my case/not answering my calls/e-mails, or sending the case on to the next line of support abroad –  needless to say without finding the reason for the license to turn out invalid as they have checked it hundreds of times and in their system it turns up valid… I am unable to do any graphic work! I have a brand new HP, there  should be no firewall issues,  it is online, I have contact with Adobe`s servers…

Adobe`s service note on the topic does not tell me what to do, so please; ANYONE WHO HAS ANY IDEA HOW THIS CAN BE FIXED?