Helt Texas

Mars 2007 tilbragte jeg noen spesielle dager i Texas. Siden de seks universitetsårene mine var i nabostaten Oklahoma, ble Texas besøkt både titt og ofte da også, ble det som en liten hjemkomst. Samtidig fikk jeg æren av å “vise” en ekte norsk Samboer hvordan livet i den delen av verden kan foregå….eller kanskje enkelte dager kan foregå! Det hører også med til historien at vi hadde som mål om å spise kjøtt til hvert måltid (ingen av oss er vegitarianere, men fisk og kylling står nok mist like ofte på menyen her i huset som kjøtt).

Delstaten Texas har ekte cowboyer og indianere, frodig natur supplert med kjedelige motorveier omgitt av enda gråere rabatter. Bli med på Grayhoundtur fra San Antonio til Austin!


–  Where are ya`ll from?, nærmest hyler den eldre bagasjeansvarlige på Grayhoundstasjonen. – Oh, Norway? Comprende? Good place, good place. Han peker oss i retning San Antonios vannfylte sentrum der den lange kanalen er kledd på hver side av sin helt egne gågate, komplettert med åpne restauranter og elegante høyreiste bygninger. Hotellet vi fikk anbefalt ligger øverst i kanalgaten, og vi velger å spasere opp fra Grayhoundstasjonen. Det tar fem minutter. I San Antonio ligger det meste innen et steinkasts rekkevidde, men mange velger å ringe taxi.

– Selv om du velger taxi som transportmiddel koster det aldri mer enn fem dollar turen, forteller resepsjonisten vår. De fleste hotellene har vanntaxier siden de ligger ved eller nært kanalen. Men dersom dere vil spasere, så gjør det langs kanalen.

 

The Alamo. San Antonio er kanskje mest kjent for festningen der slaget ved Alamo stod. I dag er plassen omkranset av grønt gress, frodige trær, blomstrende busker og fargerike blomsterbed som lever i søt symbiose med eksotiske fisker i vannansamlinger rundt historieinteresserte turister i hopetall.  Her kan man velge mellom å bli med på en guidet tur eller lese seg frem på sirlige turistplakater med lydeffekter og fortellerstemme.

– Slaget var mellom Mexico og opprørske texanske styrker ved Alamo misjonsstasjon tidlig i 1836, og den tretten dager lange beleiringen endte 6. mars med erobringen av misjonsstasjonen og nesten alle de texanske forsvarerne døde med unntak av noen få slaver, kvinner og barn, hører vi at guiden forteller en ivrig gruppe amerikanske turister. Mange har selvsagt allerede raidet giftshoppen og anskaffet seg matchende t-skjorter og hodeplagg.

Over gaten for The Alamo ligger byens kjøpesenter. På The River Center kan man danse fra butikk til butikk i et nedkjølt butikksenter, som selvsagt både er omkranset og gjennomboret av riwerwalken.

 

Deler gjerne med seg. Studenter og pensjonister utgjør store deler av befolkningen, og sistnevnte er resterende garde av oljerike familier.

– Det er alltid mye turister og festklare studenter her, og de vi deler gjerne byen vår med dere, sier en Q-tip liknende dame i førtiårene med platinablondt hår, små hvite joggesko og trangt magebelte over de steinvaska jeansene. Hun forteller også stolt til alle som spaserer forbi at hun har posert i Playboy.

Idet vi tasser nedover langs kanalen lar vi de vinterherda tærne sprelle luftig i åpne sandalene, med en kaffe fra Starbucks i den ene hånda og en bag med bok og pledd i den andre. I San Antonio kan vi spasere oss gjennom byen og nyte fritt de grøntarealer som smyger seg inn i hver solkrok, noe som ikke er helt vanlig i andre amerikanske byer.

 

 

Det lukter av tacos og søte frukter i kvartalene sør for riverwalken. Med stor andel meksikanske innbyggere er matkulturen påvirket deretter. En lystig kelner møter oss med åpne armer på El Mirador, en restaurant like ved kunstnergaten LaVilita.

– Velkommen til byens beste restaurant, sier han og setter frem salsa og maischips før han henter dagens lunsjmeny.

– Vi vinner premier i hytt og pine for vår gode mat, sier han selvsikkert når han kommer tilbake.

Velkrydrede kjøttretter med bønner og ris er det mangfold av, og de friterte maischipsene en selvsagt følgesvenn på alle spisesteder til billig importøl og ubeskjedne tequilafylte drinker, fra lunsjtider til seint på festglade kvelder. Da våkner byen opp fra sin varme dvale og tryller seg inn i natten med et voldsomt lydnivå. Her synger ultraamerikanske Garth Brooks av full hals mens fargesprakende meksikanske trubadurer sirkulerer konkurrerende langs elvebreddens restauranter.

 

Behagelig busstur. San Antonios myldrende sentrumsgater står i stor kontrast til Austins tomme bykjerne. Det tar kun 40 minutter med Grayhoundbussen å bevege seg mellom de to byene, langs sirlige motorveier atskilt kun av gråbrune rabatter og stusselige boligstrøk. Og ryktene om skitne avklimatiserte Grayhoundbusser viser seg å være oppspinn; gode komfortable seter, store vinduer og hyggelige medpassasjerer er forbausende sant.

– Moren min bor midt imellom San Antonio og Austin, og selv om vi bor i Nord-Texas reiser vi alltid med buss for å besøke henne. Mest fordi jeg har flyskrekk, men også fordi det er en fin tur, forteller moren til to jenter i rosa plysjpysjer.  De gjesper og tar seg til øynene idet de nærmer seg stoppestedet.

 

Rolige gater på dagtid. Busstasjonen i Austin ligger like utenfor bykjernen. Austin er en sovende by på dagtid, og gatene preges av tomme benker og mange forretningsmennesker som bærer på kaffe og avis. Alle beveger seg i en retning: Til eller fra The State Capitol der Texasguvernøren sitter. Gatenettet er enkelt å navigere seg etter, der de er nummerert fra øst til vest og oppkaldt etter elver fra nord til sør. 2nd street kjæler med Town Lake som minner mer om en lang og uformelig elv som deler byen i to, og berømmelige 6th street ligger altså fire kvartal nordover. Også denne gaten er stille og grå på dagtid. Men så er det middagstider og familier og studenter tar seg inn til sentrum. De tidligere gråe gatene er nå mørke og pulserende med opplyste gatelykter og store avsperringer for biler.

 

Folkemylder på kveldstid.

– Vi som bor her spiser nesten bare ute, og der er mye forskjellig å velge mellom her. Men ingen kan komme til Austin uten å ha spist på Chue’s. Der serverer de sterk salsa og gigantiske porsjoner av ekte Tex-Mex toppet med store tequila-baserte drinker med store sugerør, forteller en sporty dame som mater ender ved Town Lakes vårlige Zilker Park like utenfor Austins bykjerne.

Selvsagt testes både denne plassen og en svært liten brøkdel av de andre spisestedene. Her er nemlig over 200 spise- og uteplasser å velge mellom. Austin kalles for Musikk Capital of the US på grunn av alle sine uteplasser med livemusikk året rundt. Også kanskje at verdens største musikkfestival og bransjetreff går av stabelen i mars hvert år; et By:Larm på steroider. Det kryr av ivrige rockere og musikkglade øldrikkere i hver krik og krok. De utrolige 1200 bandene spiller konserter i samtlige barer, på tak, i bakgårder, på gata og sikkert mange andre steder vi ikke klarer å ta riktig med oss. Austin by night er rett og slett helt Texas.

Bilde tatt på vei inn i Austin by,

 

 

Frederic Hauge – Miljøkamp i nytt miljø

I anledning 25-årsjubileumet til Bellona, publiserer jeg en sak skrevet våren 2007.

 

Miljøforkjemper på nye tokter


Han forelska seg så sterkt i havet som guttunge at han tidvis driver miljøstiftelsen Bellona herfra. Fra det flytende distriktskontoret Kallinka.

 

En brunoransje gummibåt fyker fort inn til kai på Aker Brygge i takt med rådhusklokkene og en vinkende velkjent lys krølltopp kommer til syne på den flørtende fjorden. Frederic Hauge ble tidlig glad i å være på sjøen, og trangen til å være med på noe aktivt førte han til Natur og Ungdom.

– Det var ikke så mye å finne på i Sandefjord for meg. Vi var glade i naturen og løp rundt og sa «kvekk, kvekk min sommerfugl er vekk», sier han mens han smiler lurt og kinnene blir enda litt mer rødblusset enn det havbrisen fikk til på egenhånd.

 

Utenom det tradisjonelle

Han legger rutinert til ved seilbåten Kallinka, som betyr god seier på gresk. Hun ligger til kais nøyaktig åtte minutter i Hauge-fart fra Aker Brygge.

Bellona eier båten, som er blitt organisasjonens mest populære «distriktskontor». Bellona teller i dag cirka 60 ansatte og har kontorer i fire land.

Hauge etablerte organisasjonen sammen med en gjeng miljøbevisste idealister i 1986. Etter at han selv ble 25 og for gammel til å være med i Natur og Ungdom. Og etter at Greenpeace prøvde å fiske dem opp i sitt garn.

– Det gikk mot slutten i Natur og Ungdom og vi ønsket å gjøre noe utenom det tradisjonelle. Bellona ble til fordi vi var uenige med Greenpeace på et viktig punkt: Er det nok hval så skal vi jo spise den! sier han og forsvinner bortover dekk til tonene av …… Samtalen blir avbrutt av en av de mange inngående mobiltelefonsamtalene.

Selv om Bellona ble stiftet for hele 21 år siden, er frontfiguren Hauge mer i vinden enn noensinne.

– Nå opplever jeg at folk flest vet at vi ikke klatrer i piper iført islendere for moro skyld, og bare tuller med dette miljøvernet. Det er en markant forskjell fra tidligere år da mange lurte på hva denne drivhuseffekten vi snakket om var. Nå vet folk at vi mener alvor, og vil heller ha løsninger fra oss, sier han.

Telefonen ringer igjen, denne gangen er det en henvendelse fra media. Henvendelser han er ekspert på å håndtere.

 

Mange møter

Hauge forteller at det som er mest frustrerende med jobben havet av henvendelser som han ikke har kapasitet til å ta seg av. Han deltar i møter over hele verden, og mye av de våkne timene går med til rein logistikk.

– På forsommeren i år mottokk vi komplett videokonferanseutstyr til våre kontorer verden over. Bare forrige uke avholdt jeg sju videokonferanser og sparte meg for nesten like mange flyreiser, sier han.

Mindre utslipp av klimagasser og muligheten for flere rutinemøter er resultatet av anskaffelsen.

– Det er dumt at bedrifter kjøper flykvoter for firmaene sine før de tester videokonferanseutstyr, sier han og rister lett på sitt lyse hode mens han fortsetter:

– Når du får personlig forhold til flypersonell og sikkerhetsfolk reiser du kanskje litt for mye. For meg er det viktigere å få en bedrift til å installere videoutstyr enn at privatpersoner ikke skal få fly til Syden.

 

Familietid

Større mediefokus på klima og miljø har ført til nye typer henvendelser til Hauge.

– Jeg ble for eksempel spurt om å gjennomføre en klimatest på internett. Det var litt spesielt, for den omhandla kun hva du gjorde som privatperson. Jeg har jo nesten ikke privatliv og flyr kun i jobbsammenheng, så jeg bestod den med glans, gliser han.

Medaljens bakside er at jobbreisene sluker mye av fritiden hans. Samboeren og ungene hans ønsker seg sikkert mer tid med pappa. Men hjemmebanen utleverer han aldri i intervjuer.

– Å snakke om familiemedlemmer hjelper ikke miljøkampen. Redusering av firmareiser og anskaffelse av videokonferanseutstyr istedenfor forhåndskjøp av klimakvoter gjør det, understreker han. Og forventer å bli hørt.

I dag slipper han å klatre i master for å få sine miljøbudskap ut i media. De er på tråden stort sett hele tiden, og lager gjerne store reportasjer basert på Hauges miljøekspertise. Spørsmålet er bare å ha tid nok til alt, men nå er han tilgjengelig selv på den ytterste lille odde gjennom Kallinkas komplette pc-løsning. Selv med familien om bord.

– Jeg er mye ombord i Kallinka. Hele sommerhalvåret seiler vi henne opp og ned langs norskekysten. Det er en fin måte å være synlig på, samtidig som vi er der når det skjer noe, sier Hauge mens han skuer bort på en flåte unge optimistseilere som øver like ved. De er tydelig i ferd med å bli like hekta som miljøforkjemperen en gang ble.

– Da jeg var 11-12 år gammel var jeg så heldig at jeg fikk være med onkelen min på seiltur i Nordland. Jeg ble helt båtfrelst og det har vist seg å bli dyrt og tidkrevende, sier han selvransakende. Men:

– Jeg må være på sjøen, ellers går det bare galt!

 

Verdens flinkeste og vakreste Anita Arntzen var med på turen med Frederic, og på tur inn til Aker Brygge tok hun dette bildet av underskrevne og intervjuobjektet.

 

PM: Tromsø-firma er en av løsningene på klimakrisen

PM: 01.12.2009: I dag offentliggjør Bellona 101 løsninger på klimakrisen. Mulighetene og løsningene på klimakrisen finnes, og det er ingen grunn for klimaforhandlerne å ikke enes om en ambisiøs klimaavtale når de møtes i København neste uke. Videokonferanser er en av løsningene.

Tromsø-selskapet Avikom har siden 1999 begrenset folks reisevirksomhet gjennom videokonferanser. Nå er videokonferanser plukket ut som en av 101 løsninger på klimakrisen.

Bellonas 101 løsninger spenner fra teknologiske og politiske til mer hverdagslige løsninger. Felles for løsningene er at de allerede eksisterer, at de til sammen sørger for å redusere CO2-utslippene radikalt og at de snarest bør taes i bruk.

– Bellona presentere 101 løsninger for å vise at løsningene på vår tids største utfordringer finnes – det er bare å ta dem i bruk. Denne kunnskapen bør gjøre det umulig for verdens klimaforhandlere å ikke finne fram til en god og ambisiøs klimaavtale, sier Frederic Hauge, leder i Bellona.

101 i magasin, web og interaktivt databord
”101 løsninger” utgis som magasin og på et interaktivt databord som presenteres for verden på Rådhusplassen i København. Der kan besøkende selv løse klimakrisen.

Magasinet kommer på engelsk og norsk. Den norske utgaven slippes i dag og distribueres gratis gjennom alle landets Rema 1000-butikker, Aftenpostens Innsikt, flere universitet og høyskoler, samt via Bellonas partnerbedrifter. Magasinets engelske versjon distribueres gjennom SAS under hele perioden klimatoppmøtet varer. I tillegg deles den engelske utgaven ut i København under klimatoppmøtet, både på Rådhusplassen og på forhandlingssenteret Bella Center.
Løsningene er også finne på www.101-solutions.org.

Bellona i København
Bellona vil ha et omfattende program med 40-50 såkalte ”side events” på Bella Center i løpet av de to ukene FNs klimatoppmøte varer.

Bellona er offisiell samarbeidspartner med FN og København kommune om arrangementet HopenhagenLIVE – klimatoppmøtets vindu mot verden. Som eneste miljøorganisasjon vil Bellona, i samarbeid med hovedsponsor Statkraft, ha en paviljong i fremtidsbyen HopenhagenLIVE. Paviljongen representerer fremtidsbyens Vitensenter.

Home

Webfolkets paradis og Twitter

Jippi, Tweetie 2 forteller at  jeg er en av de første 900 000 menneskene som registrerte seg på Twitter (mars 2007) og har siden den gang fortsatt å twitre – selv uten mange venner/bekjente i kretsen før Twitter tok seg opp i Norge i år først. Dette er et tema i bloggen idag fordi jeg endelig fikk test-invite til Google wave, og jeg er litt overrasket over hvor mye mer genialt enkle Twitter var for to år siden, men hvor stort Google Wave kan bli. I den anledning publiserer jeg det som skulle bli den første reportasjen på trykk i norsk avis om  Twitter, dette fenomenet som skulle endre pittelitt av hverdagen til så mange andre journalister. 18. mars 2007 var jeg nemlig helfrelst og hadde opplevd følgende:

Webfolkets paradis

Dagbladet 18.03.2007
Bli med til webfolkets paradis South by Southwest er et By: Larm på steroider der ekstreme film- og musikkfolk lever i søt festivalsymbiose med intense web-geeker.
TEXAS (Dagbladet): South by Southwest Interaktive (SXSWi) er webfolkets paradis. Her oppsummeres alle nyheter, snakkiser og trender.

Det er et bransjetreff der medlemmer fra et mangfold av nettsamfunn får muligheten til å treffes og knytte dypere bånd utenom blogg- og chatteverden. Dette foregår over fem dager med paneler, keynotes, utstillinger, komplettert med et hopetall av sponsede fester.

Menneskelig faktor

Så hvorfor møtes så disse webentusiastene i Austin, når de vet at alt som skjer der likevel blogges om, podcastes, og chattes om live på alles nye yndlingsnettverk Twitter?

– Også vi som jobber innen den interaktive teknologien har behov for å møte andre mennesker og identifisere oss selv som enten designere, kodere, eller businessmennesker. Dessuten vokser entusiasmen og lidenskapen for det vi jobber med når vi får snakket med andre som lever for det samme som oss selv, forteller den profilerte bloggeren og keynoteholder Kathy Sierra under sin åpningstale.

Twitter

2007 vil bli året da Twitter spiser seg gjennom verdens triggerklare chattere.

– Skillet mellom designer og forbruker blir mer og mer uklart, mens terskelen for å delta i nettsamfunn senkes. Hvilke verktøy du bruker til dine sosiale nettverk blir en del av din identitet, om det er Myspace, Facebook, Blogger, Twitter eller Livejournal forteller Peter Rojas – daglig leder og gründer av Engadget.

Endrer hverdagen

– Det er skikkelig spennende å se hvor fort webteknologien har utviklet seg de siste seks åra mens jeg selv har blogget. Teknologien driver faktisk endring i vårt sosiale liv, siden personlig teknologi endrer hvordan vi legger opp hverdagen. Brukerne påvirker selv også som gruppe hvordan teknologien endres, sier Rojas.

Traff blink

Den norske nettleseren Opera er blant dem som har vist seg fram på messa.

– Vi har brukt svært lite på markedsføring til nå, men mente vi traff blink med målgruppen vår med å delta her, sier markedssjef Benjamin Jacobsen i Opera Software.

De har base i Oslo og driver en av de raskeste webbrowserne på markedet i dag. De er allerede størst innen mobile nettlesere, og håper på å øke markedsandelen i privat- og bedriftsmarkedet betydelig.

– Her på SXSWi treffer vi fem tusen deltakere som liker å være tilgjengelig via mobil og data nærmest døgnet rundt. I tillegg når vi nesten tyve tusen film- og musikkelskere. Vi valgte å ikke bruke masse midler på selve standen, men stille med en gruppe entusiastiske medarbeidere som kan informere de interesserte mest mulig, legger han til.

Firmablogging og Jeff Jarvis-historien


Som nevnt før, byttet jeg både jobb og bransje tidligere i år. En av mine siste produksjoner for Krysspress var magasinet Enter for UmoeiTet. Idag publiserer jeg en informativ sak derifra som handler om firmablogging.

_TittelFram_jpg_599817aÅpen skipsblogg

Hurtigruten har en aktiv hjemmeside. Bare i februar hadde Hurtigruten.no 115.000 besøkende. Itillegg har de åpnet to fir­mablogger fra skipene «Fram» og «Mid­natsol». Robert Isaksen drifter alle de nor­diske hjemmesidene til Hurtigruten fra sitt kontor i Tromsø.

– Akkurat nå har vi to blogger utenfor de vanlige websidene våre som er god­kjent av oss, og vi vurderer hele tiden flere, forteller Isaksen.

Lav brukerterskel

Det var primært privatpersoner som blog­get før, men ettersom bloggfenomenet utviklet seg til å bli en viktig stemme innenfor politikk og kultur, brukes nå blogger også aktivt som medium for politikere, journalister og bedrifter. Gjen­nom en firmablogg kan Hurtigruten vise sin kompetanse ved å gi råd og tips til leserne. Bedrifter som er åpne og ønsker å kommunisere med kundene sine scorer ofte høyt i omdømmemålinger.

– Å ha en blogg om tjenestene våre er en suveren måte å nå brukerne på, med en ekstremt lav brukerterskel. For oss er webben tresidig; den skal inneholde produktinformasjon, være markedsinstru­ment og fungere som et salgsinstrument. Firmabloggene hjelper oss med å komme høyt i søk og er salgsunderstøttende, for­klarer Isaksen.

De ansatte på MSFram blogger om plassene skipet går til.

– Det viser seg at våre kunder er vel beleste før de velger akkurat våre tilbud, og de leser spesielt det de som jobber på eller nært skipet sier om produktene. Bloggen om MSMidnatsol driftes eksternt, forteller han.

PE2006bSynligere med blogg

Per-Erik Skramstad i Webkommunika­sjon.no drifter bloggen om MSMidnat­sol som en del av sitt engasjement med Hurtigruten. Han forteller at det bare blir viktigere og viktigere å blogge, også for bedrifter:

– En av de viktigste årsakene for et firma er å bli synlige i søkemotorer gjen­nom firmabloggen. Disse bloggene ska­per gode inngående lenker til bedriftens nettsted, og bedriften får dermed nye muligheter til å profilere kompetanse, nye produkter og sine ansatte.

Søker man for eksempel på MSMidnat­sol, kommer Skramstads blogg for skipet på sjetteplass i Google.

– Og det viser hvor relativt enkelt det er å rangere blogger i søkemotorer, selv på konkurranseutsatte ord. Denne blog­gen er et eksempel på hvordan firmaer kan bruke blogg til å vise seg frem, og bruke firmablogg som en del av markeds­føringsstrategien sin, forteller han.

– På den måten får man kundene til å oppsøke bedriftens nettsted oftere. Det er viktig å være i sfæren der brukerne også er – på internett gjennom blogger eller på Facebook. Akkurat det skjønte Barack Obama da han stilte som presidentkandidat.

esk_01Blogging ikke for alle

– Alle bedrifter bør faktisk ikke blogge! Først må man ha noe å blogge om. Har man mot, meninger og humor, og en dose interessante historier, kan bloggen være et veldig nyttig verktøy – både for bedrifter og enkeltper­soner, forteller Espen Skoland, kommuni­kasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese.

– Hvis engasjementet er stort nok i bloggen, blir innholdet interessant for media. Petter Stordalen er et godt eksem­pel på dette. Med bloggen sin kommuni­serer han aktuelle saker og synspunkter kjapt og effektivt. Gjennom bloggen fører han ufiltrert dialog med samfunnet, og det synes han er gøy.

Skoland forteller at det er lov å prøve og lov å feile.

– Det viktigste er at man har mot og tør å stå for noe. Debatt engasjerer!

Fakta: Firmablogger utbredt i utlandet

En firmablogg er en blogg publisert av en organisasjon for å oppnå strategiske målsetninger. Thor Fredrik Eie skriver i bloggen IAllenkelhet.no at han har kommet frem til at firmablogging er svært sjeldent i Norge enn så lenge, men i den amerikanske Fortune500lista over bedrifter, derimot, oppgis det at 57 prosent av disse blogger.

EKSEMPEL: DELL MØTER JARVIS

En kort bloggpost om PC-produsenten Dell resulterte i kommentarstorm og blog­gosfæren myldret av de som hadde klager på selskapet. Dell så på klagene som tips til hvordan varer og tjenester kunne forbe­dres og startet egen firmablogg.

– I2005 skrev den amerikanske blog­geren Jeff Jarvis (bildet under) om sin dårlige kundeser­viceopplevelse etter kjøpet av en Dell-PC. Han hadde et sint utbrudd på bloggen sin, og andre bloggere plukket opp og kom­menterte denne saken. Uten at det var en organisert kampanje, ble Dells dårlige service et tema på over hele weben, fortel­ler Eirik Fatland som arbeider som infor­masjonsarkitekt hos Tarantell. Fatland er en selverklært Dot-Com-Kid og har vært online siden 1989 og jobbet med web siden 1997.

– Jeff Jarvis fortsatte å blogge til han faktisk fikk det han ville ha: en ny PC, for­teller Fatland.

Året etter Jarvis sitt blogginnlegg først ble publisert, opprettet Dell bloggen Direct2Dell og Jarvis har i ettertid sagt at Dell er blant de beste når det kommer til kundeservice, mye takket være selskapets bloggsatsning.

Dell svarte altså på kritiske blogger med å opprette firmablogger, der kundene kunne komme med forslag til endringer direkte til Dell.

jeff jarvis

Visste du at?

  • Blogg er forkortelse for weblogg, og ble etablert som egen sjanger på internett i 1997.
  • En undersøkelse utført av Universal McCann i mars 2008 viste at det da fantes 346  millioner blogglesere.

Nettstedtips: Bruk sosiale medier for å bedre bedriftens ansikt utad eller hvorfor noen bedriftyer skyr sosiale medier. Go social- personalize, personalize.. og hvordan JMC-skoler (som jeg gikk på i USA) forholder seg til sosiale medier.

Et til eksempel på firmablogg finner du her og her skrives det om annen viral marketing- da i bilindustrien. Og her finner du enda mer om Fords aldri så geniale prosjekt.

Reisen gikk til Riga

Riga09Så har man besøkt Baltikum, da i form av Latvia. Etter en spesielt tung vinter og mye lengsel etter vårlige dager, ble dette en kjempetur da våren sprang i full blomst de dagene jeg var så heldig å være på tur. Her er et sammensurium av gammel og ny arkitektur, og Rigas sentrum er så smått at man kan få med seg de femten mest populære severdighetene i løpet av kun få timer til fots. Noen stor gourmetopplevelse var ikke forventet på forhånd, og det var nok lurt. For første gang etter en reise, anbefales det faktisk å benytte seg av kjederestauranter som TGI Friday`s for best service og mat – også på flyplassen ved innsjekken.

Pass på

Jeg er på alle måte skuffet over nesten samtlige reisebeskrivelser og artikler som ble lest på forhånd: Riga er idyllisk liten perle men her kan man forvente at andre togpassasjerer ber deg ti stille fordi du snakker fremmedspråk, og selv om finanskrisen virkelig har slått ut her er det svært få tegn til salgsvilje i butikker og andre servicenæringer. Det kan fort gå litt ventetid før man får servering på kafeer og så kan det ta enda mer tid før bestillingen blir servert. Det er tidvis en skitten by og erfaringsmessig er ikke hygienen på topp på spisesteder. Prismessig vil du finne typiske turistkjøp som mat, drikke og klær ikke langt fra norske priser, spesielt om du handler importerte varer. På den annen måte er det rikelig med kjøpesenter og butikker her, og jeg plukket med meg særdeles nedsatte varer takket være det de nå kalte ”season sale”. Det aner meg at det har blitt normen heller enn unntakene at de kjører merkevarer på 40-70%. Og merkevarer finnes det masse av i Riga, samt Rimi, Vero Moda, Dressmann, Cubus, DnB Nor og mange andre kjente Norske forretninger. (Besøkte ingen av disse selv,  skal sies.)

Dyrt

Denne uken var det utrulig nordmenn og andre skandinaviere i Riga, og det ble svært merktbart siden landet har dyre varer men lave inntekter; Latvierne selv var nesten ikke å se i kafeer, butikker osv. med mindre de var på jobb der…

Kriminalitet

Vi merket på ingen måter noe til kriminalitet, og selv de mange stakkars tiggerne sitter rolig like utenfor typiske gangbaner med sine små pengekopper.  Èn drosje èn kveld ba oss om å betale syv Lat (kursen lå på ca. 1-13 da vi var der) og da gikk vi heller til sjåføren bak som ville kjøre oss de få meterne for fem. Riga hadde virkelig mange ledige taxier og siden sentrumskjernen er så liten tok vi kun taxi èn gang, og det etter en laaaang dag med mye gåing og gnagsår. Her kommer man altså de fleste steder til fots.

Tips

Badebyen Jurmala var på sin side definitivt akkurat som reisebøkene og brosjyrene sier: idyllisk, rolig og på alle måter en fantastisk opplevelse. Lokaltoget fra Riga sentrum tar kun 20 minutter og det går minst to ganger i timen. hit reiser man gjerne tilbake!

Det ble en minnesrik tur stappfull av impulser og godt humør. Batteriene er ladet!

Tips: Siden flybilletter og hotell ble ganske så rimelig, og dette er definitivt en plass å legge den neste strategituren med jobben- og kanskje sparer firmaet på å sende de ansatte utenlands! Forresten så er det svært vanlig med WiFi og vi med iPhoner surfet rikelig på nett under oppholdet.

Kontrastenes Tunisia

desktop3

Oktober 2007 reiste vi charter til Tunisia. Min jomfrucharter og muligens den siste. Jeg skrev denne saken til en målgruppe på 45+ og er svært beskrivende og lite dramatisk. Det ble noen herlige dager med mye sol og mye sand. Afrika må besøkes snart igjen, bare ikke på charter. Legger saken ut fordi jeg fant den da jeg leita etter Texas-saken fra igår, og fordi jeg nå faktisk befinner meg på reise igjen. Jippi!

Pastellfargede bygninger, strender og horisonter blandet med en god dose gjestfrihet har fengslet besøkende i Tunisia i tusenvis av år. De myldrende handelsgatene, friske te-husene og velkrydrede restaurantene er en god bonus til en ferierende nordmann på flukt fra vinterens mulm og mørke.

– Hello! As-alaam!, sier den jasminsprayende vaskedamen Fatima og slår ut med armene. Hun sier “hallo” på et titalls språk til, før hun gjetter at vi er hennes første norske venner. Hun er en forsmak på tunisiere som livnærer seg på ferierende Europeere med lys solslikkende hud og god appetitt.  Uansett hvor i Tunisia man ferdes, anbefales det å gjøre som tunisierne selv; slappe av, gå på kafé, handle i handlegatene og spise på lokale stamsteder.

Gjør som tunisierne selv

Den tredje største byen i Tunisia heter Sousse, og det er her de fleste turistene har sin base. Med rik historie og store hotellområder med beliggenhet midt på landets middelhavskyst er det enkelt å ta seg rundt i landet enten på egenhånd eller med charterbusser. Eller bare å kose seg på en flekk av den uendelig lange strandlinjen med finkornet og oppvarmet sand som sklir like inn i et skvulpende middelhav med behagelig temperatur helt inn i desember.

Spennede handel i medinaene

På høsten og vinteren hender det et det regner eller skyer over noen dager i måneden. Da anbefales en listig shoppingtur i en av de store medinaene, bydeler med tett murbebyggelse i flere nordafrikanske land som ble bygget under den muslimske ekspansjonen på 800-tallet. Medinaen i Sousse er en så godt bevart gammel bydel at den ble utnevnt til verdensarvområde i 1988. Her myldrer det av Tunisiere og litt turister innimellom handlegatene og boligkvartalene. Pruting er et must, og ikke alle synes det er like behagelig at alle selgere maser deg i senk for å handle varer du kanskje ikke akkurat har lyst på. Tasser du inn på en tilfeldig gangvei kan du lett glemme hvilket århundre du befinner deg i, kanskje er du midt i 1001-natteventyret eller i et nymoderne samfunn.

Madam! Hello! Where are you from? Holland, ja-a?, nærmest roper selger etter selger, mens vi forsiktig spaserer forbi og sier at vi er fra Norge og helst ikke vil kjøpe en tekanne eller mer krydder i dag. Men dette er en del av opplevelsen, selv om man ikke ønsker å handle slik hver dag man er på reise her. Og er du klar for en real handlerunde, er det ikke tvil om at krukker, skinnvarer, smykker, ekte- og uekte merkeklær i de aller nyeste motene befinner seg i de mange butikkene her. Pruting er en kunst, og er du flink vil du kunne handle for 70 % av merkelapprisen.

Spe på med Charter

De fleste reiser til Tunisia på Chartertur, og selv de av oss som helst reiser på egenhånd andre steder i verden, vil tjene både tid og penger på å la charterbyrået ta seg av deler av utflukten. Tunisia er et relativt lite land, og på et-par dager i buss kan man se og oppleve store deler av landets kulturrike begivenheter. For eksempel så reiste vi rundt til Matmatas byer med svale grottebosteder på besøk til en berberfamilie i deres grotte, så på ørkenlandskapet der Star Wars ble spilt inn, red i Sahara på “ørkenens skip” dromedaren, besøkte El Jem som er et romersk amfiteater der Gladiatoren ble spilt inn, og stakk innom Tunisias helligste by Kairouan.

Matmata, som er et av de første stoppene på bussturen, ligger i den sørlige delen av Tunisia. Her graver de ned hjemmene sine med separate huler til kjøkken, bad, soverom og stuer som i vanlige hus. Kontrastene er spennende siden beboerne i dag har innlagt strøm og mobiltelefontilknytning her, men mange blir boende i hulene sine selv om myndighetene har storsatsning på å få folk flest inn i hus i nærheten. Berberne, de første innbyggerne i Tunisia, innrettet seg for flere hundre huler fordi de holder på kulden om sommeren og på varmen om vinteren.

Kjæledyr

– Miaaau! Åtte katter sirkler rundt restaurantbordet og stirrer som bare katter kan. I Tunisia bor det katter i hver krik og hver krok. Enkelte dyr betraktes i islam som urene “najis” og må ikke få adgang til husets inventar. Dette gjelder hunder, griser og rotter, men altså ikke katter. De betraktes nemlig som rene dyr og det er akseptert i følge islam at de bor på samme hus som muslimer bor i. Derfor kryr det av katter i gater, på restauranter og ellers der hvor mennesker også ferdes i Tunisia.

Matfatet

På vår rundtur i Tunisia gikk vi mye etter anbefalte spisesteder siden hotellene kryr over med all-inclusivegjester der du kan forvente god men vanlig kontinentalmat, og på turistplassene vil sikkert få tilpasset den europeiske smaken. Matopplevelsen i Tunisia er en blanding mellom italiensk, arabisk, fransk kokkekunst, og bør sørge for å prøve noen lokale berberspesialiteter.  Det lokale ølet koster litt mer enn maten, og er frisk og ikke særlig sterkt. Tunisia produserer mye vin som bør testes sammen med lokale retter. Matprisene er gunstige og du får eksempelvis en bedre middag med alt tilbehør for godt under hundrelappen.

Allāhu Akbar

– Allāhu Akbar, gud er stor, ljomer det fra bønnetårnet og inn i morgenmørket.

Klokken er kvart på seks og muslimene begynner med dagens første bønn. Muslimske land som Tunisia bærer preg av sin islamske arkitektur og det meste er utformet i tilknytning til moskeen og til graver for hellige personer. Alt dette på en busstur sammen med masse hyggelige mennesker i alle aldre, overnatning på spennende hotell av suverent god standard, og mange nye matretter. ferien er perfekt for ferierende i alle aldre- ungene vil like alt fra mat til attraksjoner og det samme gjelder unge reiselystne, vokste og pensjonister. Siden dette er et muslimsk land, dog ganske moderat, må man kle seg respektabelt før man går inn i en moskè; bukser og skjorter for menn og kjoler som dekker knærne og skuldre for kvinner. Når du ikke er på hotellområdet eller stranden, bør kvinner også unngå bare skuldre og utildekkede armhuler – dette oppfattes faktisk som nakenhet.

En skulderveske med godt dekkende sjal er trikset for reisende kvinner i Tunisia, sammen med en vannflaske og en god bok. Tunisia er landet man bør reise til om ønsker å reise litt lenger sør enn vårt eget kontonent, drømmer etter lange varme strender og gode matopplevelser. Her blandets alle verdens kulturer og dette er virkelig landet der kontrasten mellom det tradisjonelle og det moderne smeltes sammen til en vakker opplevelse. Her er det lett å drømme seg bort og komme godt ned i puls før man returnerer til den travle hverdagen der hjemme.

Festivaler som TIFF = konferanseboom

I Markant nummer 6 2007, kunne du lese om hvor viktig festivaler er for Tromsø by – på mange plan. Det var en morsom sak å skrive siden festival-tanker varmer mitt hjerte best på en mørk o kald vinderdag.

Et økende antall bedrifter og organisasjoner fra hele landet velger å legge konferanser og aktiviteter til Tromsø mens det er festivaler i byen.

Tromsøårets kulturelle mangfold med musikk, film og andre kunstformer begyn- ner i januar med Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) . Bedrifter fra hele landet legger nå sine konferanser og arrangemen- ter til TIFF-uken, noe som genererer økt omsetning for byens næringsliv og selvsagt også for TIFF . Det er tydelig at dette er blitt en attraktiv tid å få folk til Tromsø på .

Søt symbiose

– Vi har lagt vår arktiske konferanse med 600 deltakerne midt imellom TIFF-uken og Nordlysfestivalen, forteller Reinhold Fieler, manager for Arctic Frontiers .

– Disse to flaggskipene i byens kulturliv beriker Arctic Frontiers og opplevelsene til konferansedeltakerne på en helt enestå- ende måte .

Samarbeidet er basert på en symbiose der TIFF og Nordlysfestivalen lager «kul- turprodukter» for konferansen, som igjen gir økonomiske bidrag til festivalene som leverer til et internasjonalt publikum .

– Vi vil gjerne utvikle denne kombina- sjonen videre . Kanskje kan vi formidle forsk- ning, historie og utrykke følelser gjennom kultur på regionens konferanser, sier Fieler .

Mangfoldsuke

– TIFF registrerer nå at et økt antall bedrif- ter og organisasjoner velger vår festivaluke når de legger konferanser og aktiviteter til Tromsø . TIFF får dermed flere folk på film og hotellnæringen får ekstra overnattinger, noe som er bra for både TIFF og nærings- livet, forteller informasjonssjef for TIFF, Lisa Hoen .

I tillegg til Arctic Frontiers konferanse, velger fylkesmannen i Nordland å legge sin konferanse til samme uke mens utdanning . no legger sin andre konferanse på rad til samme tidspunkt som TIFF . A-forbundet, de ansatte på Aftenposten, har valgt festival- uken til sin bedriftstur til Tromsø .Samtidig er festivalene en solid mar- kedsfører for å rekruttere ny arbeidskraft til byen .

Studentmagnet

– Det er mange studenter som interesserer seg for musikk og film . Festivalene trekker unge mennesker som kanskje vurderer å studere i Tromsø og Studentsamskipnaden er derfor samarbeidspartner med flere festi- valer, inkludert TIFF, forteller Benjamin Schei . Han er direktør i Studentsamskipnaden .

Deres misjon er å legge til rette for studentenes sosiale, kulturelle og materielle rammebetingelser

– Studentbyen Tromsø er vårt fokus . Det har blitt en tøffere konkurranse om studentene i landet, og vi ønsker at Tromsø skal være en attraktiv studentby som tiltrek- ker seg flinke studenter, forteller direktøren .

Sammen med universitetet og høg-skolen i Tromsø støtter de festivaler som TIFF med både økonomisk støtte og frivillige .

– Festivalen ville ikke blitt til uten frivillige . Nesten 300 stilte opp for festivalen i 2007 . Siden Tromsø er en studentby har vi mange ressurspersoner blant de frivillige og de er et viktig ansikt utad for festivalen, forteller Hoen

FAKTA

Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) arrangeres neste år for 18. gang.

• Målt i antall besøk er TIFF Norges største filmfestival (46.472 besøkende 2007)

• Publikum bruker 3 millioner kroner på kinobilletter og andre ting som er direkte tilknyttet filmfestivalen. For hver krone de bruker på festivalen, bruker de tre kroner på andre ting, som mat, transport eller annet og dermed sitter næringslivet igjen med over 9 millioner kroner.

• De 1.600 tilreisende publikummerne er de som legger mest penger igjen i byen: De bruker i gjennomsnitt 3.800 kroner hver i løpet av festivaldagene, inkludert flybillett.

• Totalt genererer festivalen 25.000 besøk til byen av folk som skal på kafé, kino eller andre arrangementer.

• Media trykker rundt 58 helsider med redaksjonelt stoff, og sender over 140 minutter om festivalen på TV og radio. (Kilde: Markedsundersøkelse utført av Bedrifts- kompetanse AS under og etter TIFF06)