Her viser kalenderen 14. juli og temperaturen har ikke overgått den vi hadde 15. ,  16. og 17. mai enda i sommer. (Hjelpesmeg jeg er glad vi hoppa uti det krystallklare vannet i Telegrafbukta da!)
Forrige uke hadde vi besøk av fine kolleger fra Nederland. Begge spurte, og det var tydelig at de hadde snakket sammen om det en del også, hvorfor i all verden vi bodde helt her oppe. Da svarte min kollega lynraskt: Vi bor ikke her oppe på grunn av været, det er jo menneskene vi vil være i nærheten av! Det er klart, et vindstille besøk på Fjellheisen i ett-tiden om natta i solskinn og ganske grei temperatur etter å ha inntatt en bedre middag på en av byens fine  fiskerestauranter (i tillegg til å ha sett Nederland vinne en av de innledende kampene før VM-finalen på en vilkårlig brun pøbb) hjalp på deres helhetsoppfatning av byen vår. De koste seg fra de kom til de dro i to dager, fordi de møtte spennede mennesker  i gode møter og de ble  helt bergtatt av naturen vår. Og slik har vi det her: De fire siste dagene har jeg vært på tre toppturer etter ordinære arbeidsager (fordi vi bor nesten midt i naturen bruker vi ikke betydelig med tid på å reise til og fra slike toppmuligheter) og den kommende helg er det klart for nye høyder på Buktafestivalen. Folk og natur betyr noe, det gjør kulturmangfold og spennende arbeidsplasser også, mens godværet bare er en bonus når det glimter til. Punktum.

Skamtinden på Kvaløya. Bilde henta her.