Forrige tirsdag, mens vi tilfeldigvis nøt en heit og leskende Berlin-dag, begynte det å tikke inn meldinger om at akkurat min leilighet ville egne seg for et ungt par. Etter noen måneder (eller en del uker i hvert fall) med visninger, utleie og sporadiske bud/lånesøking så skulle det altså skje. Lettelsen var enorm, men så blir man litt trist også: Her har man bodd i flere år og de 50 fine kvadratmeterene med verdens nydeligste sørvendte veranda er fulle av minner. Og nå skal noen søte små få oppleve det samme i en bolig jeg ikke lenger har mitt navn festet ved. Jippi! Resultatet er heldigvis et mindre lån i banken og full fokus på vår nye hjem.

Så da vet dere det, dere som har lest om meglere, FINN og budrunder her på mariesme.no!