mariesme.no

Kan jeg låne sola di?

Hah! Der var du jo, sola mi. Og di. Jeg myste litt, vi myste litt og gliste mye. Takk for lånet, på gjensyn.

God jul uten God Jul

Så nærmer vi oss høytiden igjen, dere, og enkelte av oss får straks sjansen til å hevde at vi mestrer enkelte skriveregler bedre enn…enkelte andre. Mine nye venner i Riksmålsforbundet kom meg i forkjøpet og skrev om det årlige mystiske fenomenet her. Vi ønsker dere en god jul og et godt nytt år, heter det nemlig:

Hovedregelen for bruk av stor og liten forbokstav er jo at det er stor bokstav kun først i en setning, med mindre setningen inneholder et eller flere egennavn eller andre ord som skal ha stor forbokstav, da.

Når det gjelder skrivemåten av (godt) nytt år, skal nytt og år skrives hver for seg. Man kan gjerne si (…) at nyttår (skrevet i ett ord) dreier seg om nyttårsaften og nyttårsdag, eller noe mer generelt om nyttårsskiftet.

 

En gang sa en smart, rutinert kvinne at “jeg vet det skal skrives med små forbokstaver, men jeg bruker store rett og slett fordi det ser bedre ut.” Det er jeg ganske uenig i, som du kanskje skjønner av denne posten. Om jeg får velge, vil jeg heller ha smileansiker på årets julehilsen

Nye fremtidsplaner

Denne høsten ble enda mer spennede enn tidligere forventa; Frøken Fryd flytta ut av magen og inn i livene våre, og under persmisjonen fikk jeg en helt fantastisk mulighet til å skifte jobb. Jeg har stortrivdes i Avikom, først som innleid hjelp og så som ansatt, gjennom de siste 7 årene. Etter endt mammapermisjon i mars blir jeg likevel ikke lenger å finne i Seminarbakken 4, men på et helt annet kontor med en helt ny kollega. Sammen skal vi utgjøre Tromsøkontoret til en sjeldent fantastisk organisasjon men en haug flinkiser og spennende kunder.

Denne bloggen vil nok eksistere videre i sin helt egne sporadiske form, men jeg går på en måte tilbake til den publiserende verden og dermed er sirkelen på mange måter også slutta; mariesme.no-domenet ble kjøpt da jeg ikke lenger publiserte i det daglige men visste behovet for å skrive innimellom virkelig ville melde seg.

Engel i snøen

Datter i størrelse 68 tester bobledress i størrelse 80. Englevingene blir mye større da!

Woho: Aker bygger og bor i Tromsø

Som jeg har sagt siden jeg flytta til Tromsø i 2004, er dette en perle av en by der mulighetene bugner og “det er noe som skjer her oppe snart som jeg vil være med på”. Dagens nyhet om etablering av Aker Solutions her oppe, er en sånn ting som skjer som er med på å bygge opp byen i form av både hoder og kunnskap, og synergien her vil kunne påvirkes på grunn av dette. Takk for at det satses, det er et strategisk viktig og riktig steg!

Er du en ekte Tromsøværing?

Jeg er en ekte Tromsøværing, selv om jeg er født i et annet land av foreldre som kommer fra Oslo. Jeg snakker riktignok klingende Tromsødialekt når jeg velger det, og etter en søken har jeg funnet uendelig mye slekt her oppe. Jeg føler meg som en Tromsøjente, og er stolt av det. Men er jeg per definisjon en ekte Tromsøværing å regne? Her er en liten sak om temaet, hva tenker du – er jeg og du ekte Tromsøværinger? (Sjekk kommentarfeltet!) Og betyr det noe, så lenge vi bygger og bor her i samme fine symbiose?

Den fineste bakst

Her er altså mitt livs beste bakeverk, avbildet i adventmodus. Marius Fiskum, du er flink til å ta bilder du!

Strålende

Så var vi der igjen, ved enden på årets sol-vise. Frøken Fryd og jeg triller på oss mot til å møte mørketiden.

Vi Tromsøborgere vet at a) det er ganske kjipt de første ukene i mørketida, og b) mørketida bringer så himla mye lys og glede her i nord at det bare er å glede seg!

I smug

Lørdagens svipptur innom Fin-loppis resulterte i noe så sjeldent som et behov for å…hold deg fast…parkere bilen i sentrum. (Vi kjører jo ikke bil nesten vi.) Fascinert som jeg er av Gamle Tromsø, parkerte jeg bilen slik at den kunne titte på gamle bygårder omsvermet av en variert samling av skrot. Fint skrot.

Tullekoppen

Ugg ugg, vi lot frøkna bestemme leggetid nesten helt selv. 3 måneder gammel er hun blitt, vår fryktelig søte og minst like upedagigiske sjef. Bunken av bøker som endelig skal få leses vokser men er herved åpnet. Kosekoppen med te fra kaffeknappen varmer mora på årets første snødag. Sukk!