Sommerhuset i Nedre elvebakken

Parken der vi bor er stor og fin, og favorittstedet til ungene. Det er både fotball / håndballbane og skateramper der, men også husker, sklier og sandkasse. (Velforeninga jobber også med å oppdatere utstyret, men det er en annen historie.) Fram til nylig har jeg lurt på hva parken egentlig heter, men det ante meg at den het noe som likna på Nedre elvebakke – som velforeninga vår. Kort og konsist: Navnet kommer av et gammelt gårdsnavn,  i den øverste delen av Mackbratta, ovenfor Idrettsveien, bygde Mack-familien sitt sommerhus som het Elvebakken.

Forklaringen på navnet er fin, her fritt fortalt, fra det eminente nettstedet http://www.kristintarnes.net: Tromsø fikk handelsrettigheter i 1794, og fikk dermed bystatus. Handelsborgerskap strømmet til byen – for eksempel tyskeren Johan Friedrich Daniel Mack som fikk handelsbrev som kjøpmann. (Bakerbroren hans fulgte senere etter og en av hans sønner starta den ikke ukjente ølproduksjonen ved Macks ølbryggeri.) men altså: Denne J.F.D. Mack giftet seg med Nanna Sabine Klerck, datter av Finnmarks rikeste familie, som bodde i Bossekop, Alta. Dette giftemålet gjorde at J.F.D. Mack fikk råd til å bygge et av Tromsøs fineste patrisierhus nord i Storgata, nå bedre kjent som Perspektivet museum. Flere av de rikeste borgerne i Tromsø bygget seg store landsteder utfor bygrensen, og  Mack sitt sommerhus het Elvebakken og lå mellom Idrettsveien og Conrad Holmboes vei. (Det som nå heter Peter Tessems veg var tidligere Nedre Elvebakken.)

 

6962775574_728867b15c_z

 

8079517464_fd583b319d_z

Klikk på bildene for å komme til en herlig bildesamling fra Perspektivet museum på Flickr.

 

Samme sak forteller forøvrig hvordan disse sommerhusene fikk frodige hager så langt nord, her direkte sitert:

Tromsøborgerskapet hadde hyppige kontakter med kulturen lenger sør i Norge og ikke minst Sentral-Europa, ikke minst takket være den store handelsflåten Tromsø hadde. Og nordover til byen kom mange av de ting borgerskapet trengte for til sin egen manifestering, som tøyer, kjoler, dresser, musikkinstrumenter, servise og annen fin pynt. Damene i Tromsø kunne derfor kle seg i siste mote fra Paris. Denne dyrking av europeisk kultur, ikke minst den franske, som var ledende på flere kulturelle områder, er trolig grunnen til at Tromsø får tilnavnet “Nordens Paris”, Og sammen med klær og andre pyntegjenstander kom også planter og frø, både til innebruk og til hagen, siden hage og blomster også var en viktig del av borgerskapets kultur.

Pad Thai med kylling

Oppskriftene fortsetter, hui hvor det går. I dag står det Pad Thai på menyen, har du smakt det før? Overraskende enkelt, kjapt og ikke minst godt. Og barnevennlig!

 

Obs! Jeg dropper løken slik at den er lav på FODMAPs. Og så MÅ man ha med peanøtter som er hakket litt, mums!

 

 

«Pad_Thai»_med_kylling_-_REMA_1000

Hvorfor blogger jeg?

Jeg får daglig mange mailer, telefoner og ikke minst kommentarer her inne om hvorfor jeg blogger og hva jeg vil oppnå med det. Noen ringer til og med på døra for å finne svaret.

 

Neida.

 

Jeg får derimot spørsmål om det innimellom, mest faglig, siden jeg jobber med “kommunikasjon og sånn” og siden lenge har vært superbruker av sosiale medier. Sannheten er at jeg ikke har et godt svar, og det må da være lov? Bloggen ble til da jeg for mange år siden skifta jobb og visste skrivekløen raskt ville komme, og da kunne jeg jo like gjerne sette opp min egen lille kanal for å spy ut deilige ord. Sukk. Ord altså! Jeg elsker å skrive, i hvert fall i perioder. Så derfor finnes denne bloggen. Faktisk er mariesme.no en kombinasjonsblogg; jeg har hatt et domene som het laktoseveien.no også, som jeg lade da jeg opppdaget min laktoseintoleranse og ville lære mer om livet med det. (Bra navn, sant?) Men med den mengden innlegg jeg har, ble det i overkant mye å ha to flater til å knotre ut innlegg, spesielt uten den overordna planen og nødvendige evalueringer undervegs. Så da sendte jeg alle matinnleggene inn her og fortsatte min  blogg om “teknologi og kultur i veven”.

 

Så hvorfor denne bloggen?

Denne bloggen skulle aldri bli en gullgruve, en jobb, en inntektskilde. Denne kanalen er vel egentlig ikke til salgs. Men jeg ville gjerne lære meg mest mulig om blogging og jeg hadde mye på hjertet. Og jeg ville samle informasjon ett sted jeg lett kunne finne det igjen; Reisetips er fort å glemme selv om man selv var opphavet til de for eksempel, og når jeg igjen skulle søke om mammaperm fra NAV var det utrulig kjekt å kunne gå inn i egen guide (og oppdatere den) for å spare tid og frustrasjon. Jeg ville også tilnærme meg selv ny kunnskap, så ved å fortsatt kunne skrive et sted, kunne jeg “leke journalist” (les: jeg har lov til å si det siden jeg er utdannet journalist sånn på ordentlig.) og lære nye ting. (Juhu!)

Bloggen er også en liten kjærlighetserklæring (kliss klass). Han jeg var så heldig å velge som far til mine barn, var og er en helt utmerket ekspert på dette området. Medievitern og interaksjondesigneren jeg tryllet fram til meg selv, skrev som student ved Københans Universitet en oppgave som handlet om blogging for cirka hundre år siden, mye fordi han hadde startet en egen liten snerten weblog. Kult, sant? Han har vært min egen tekniker og til tider min eneste bloggleser. Det er nok litt sant. Noen av innleggene har derimot hatt mange lesere og søkes opp leeenge etter de ble skrevet. Jeg har fått hyggelige kommentarer om at jeg hjalp andre, og blitt spurt om tema i andre kanaler siden jeg hadde satt meg inn i det og skrevet om det her.

Så, der er egentlig svaret: Jeg skriver for meg selv om ting jeg vil lære mer om. Og undervegs har jeg faktisk hjulpet noen. Heia, heia!

 

 

Croc-pot med kylling og chorizo – low FODMAP

Oj da, glemte sjekke lista over nei og ja produkter for oss som tvinges innom low FODMAP-verdenen før jeg satte igang med middagen i dag. Dagens lærdom: Coscos er nei-mat. I dag slengte jeg det jeg tenkte hørtes godt ut, og som jeg fant i skafferiet, ned i den fortsatt ubrukte slowcookeren vår:

 

  • 4 kyllinglår
  • den grønne delen til 1 vårløk, i små biter
  • 1 boks tomater
  • 1 dæsj coscos
  • 1 beger med kyllingkraft fra fryseren (jada, vi har sånt!)
  • noen cherrytomater
  • noen biter chorizo
  • en dæsj spisskumin
  • noenblader basilikum
  • 1 sprut sitron
  • tre laubærblad
  • salt og pepper
  • litt vann
  • en dæsj med rødvin
  • fersk koriander ved servering
  • skulle gjerne hatt et-par gulrøtter i, men det hadde vi ikke i dag

Etter fire-fem timer i croc-poten satser jeg på at dette blir ok nok til en torsdagsmiddag med familien.

2015-05-07 13.21.03

 

 

Chevre, melon, bringebær, egg – alt det gode i èn middag

Jeg har ganske ufrivillig måttet legge om dietten min i det siste, på godt og vondt. Jeg leser og lærer og innimellom blir det skikkelig digg, til tross for mangelen på deilig laktose, fruktose, gluten og andre godsaker.  “Dietten” heter low FODMAP og den kan du lese mer om for eksempel her på Julianne Lyngstad sine nettsider. Innemellom blir det plukkemat, sånn som i dag, en kombinasjon av ingredienser på ja-lista:

Low FODMAP-salat med chevre og annet digg

Ingredienser:

  • 1 rull chevre
  • Bringebær
  • Blåbær
  • Noen skiver appelsin til hver, uten skall
  • 1 kokt egg per person
  • Noen skiver god skinke per person
  • Ruccola
  • Litt koriander
  • Litt basilikum
  • Litt oliven
  • Litt stekte pinjekjærner
  • Noen biter canelope-melon
  • Hva enn d har lyst på / tåler
  • Sitron, salt og pepper

Skjær osten i skiver og varm den litt i ovnen på bakepapir. Skyll alt annet enn egg og skinke, del i biter og legg sammen på tallerkenen. Skvis litt sitron over, ta en dæsj balsamico og krydre med salt og pepper.

 

2015-05-06 16.31.38

Fish- og eller kyllingtaco med mangosalsa og annet digg

I min lille mammaperm-boble handler mye om mat. I tillegg passer jeg meg for det meste for tiden, ingen ting funker liksom helt normalt i matveien; laktose, fruktose og gluten forbigås som best mulig her i huset. Tenkte hive inn en del oppskrifter igjen. Kanskje mest for å finne de selv men selvsagt også for å dele med andre nettsurfere. I dag er det Cinco de Mayo – hurra – så da deler jeg denne i dagens ære.

For litt siden lagde vi fish taco med gode venner. I helga lagde jeg noen av komponentene på nytt, men grillet marinerte kyllingfileter heller og det syntes jeg ble digg.

Da jeg fikk mail med oppskrifter via Sara fra en hun igjen kjenner, stod det at den hvite kapserssausen var nøkkelen til en digg middag. Martin: Du hadde veldig rett! Hvis vi treffes en gang vanker en god klem.

tomato-salsa-nacho-20038215

Bildet er lånt herifra. Jeg lager ofte salsa, men glemmer ta bilde av herligheten. Neste gang…

Ingen dekning resten av påsken!

Hva gjorde vi før wifi og 3G – ja, mobiltelefoner? Da vi enda hadde 5-siffers telefonnummer og avtalte å møtes et sted et tidspunkt. Plutselig funka ikke telefonen min i dag, jeg skulle møte noen og mobilnettet var av en eller annen grunn ikke tilgjengelig. Hva om de ringte fra barnehagen? Hva om samboer trengte noe? Hva om hun jeg skulle møte, var sent ute? Små-panikken gikk raskt over i en sånn litt frekk og rampete indre ro, en ro jeg akter å ta med meg på påskeferie etter hvert. Minst mulig surfing og mest mulig hvilepuls; ja, takk! (Men det var godt å få mobilen på nett igjen altså.)

8. mars er en av de vakreste dagene i året

Den står der og vinker til oss og forteller oss hvor godt vi har det – og at mulighetene for forbedring er store og fine. Det durer med minner fra en tid vi som vokser opp i dag ikke kjenner til. Det er en fin anledning til å snakke med ungene og hverandre om hva dagen står for – selv før de er store nok til å surres inn i en verden der kjønn påvirker valg og preferanser (og muligheter – grøss!). Det handler om likestilling, noe vi i denne delen av verden ofte oppfatter som en selvfølge; mine to døtre vokser opp i et hjem der far og mor samarbeider om alle oppgaver i hverdagen – far tar oppvasken like ofte som mor og faktisk er det han som tar med de småpikene på tur og handling oftere enn mor. Jeg har riktig nok vasket bad, klær og tatt oppvasken i dag – men da har han lekt og fjasa med de søte små og i skrivende stund er han på svømmehallen med hun eldste mens hun minste sover i vogna. Takk til de som har kjempet og diskutert for likeverd i samfunnet, i hjemmet like mye som i arbeidslivet.

8. mars er den internasjonale kvinnedagen og målet er å framheve kvinner sin rett til å delta i den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen.

Slik søker du om foreldrepenger – versjon 2014

Da jeg sist søkte NAV om foreldrepenger under svangerskapspermisjon, lagde jeg en guide  til svangerskapspermisjon og fedrekvote hos NAV. Denne kan enda følges, men nå  har jeg noen nye nylærte opplysninger som bør deles.

Nytt av året – skryteadvarsel – er deres nye facebookside “NAV Foreldrepenger” som betjenes raskt av kompetente og ivrige ansatte. Bruk den, enten som direkte melding eller på “veggen” deres, med mindre du har konkrete spørsmål om akkurat din søknad / ditt vedtak.

Nytt siden sist

Andre ting jeg ikke skrev om sist / informasjon som er litt oppdatert (1. juli 2014):

Mødre- og fedrekvoten er endret fra 14 uker til 10 uker for fødsler og omsorgsovertakelser som skjedde 1. juli 2014 eller senere.  Den totale perioden med permisjon for mor og far forblir den samme (49/59). Siden kvotene blir kortere, vil dette si at fellesukene som kan fordeles mellom mor og far blir lengre enn før.

Fordelingen av periodene etter nye regler ser slik ut:

– 3 uker før termin er forbeholdt mor
– 10 uker mødrekvote til mor etter fødsel
– 10 uker fedrekvote til far
– 26 uker (100% dekning av lønn) eller 36 uker (80% dekning) er fellesperiode som kan tas av begge foreldrene, men det stilles krav til mors aktivitet når far bruker fellesukene.

Totalt for mor og far utgjør dette 49 uker med 100% dekning av lønn (dekningsgrad) eller 59 uker med 80% dekningsgrad.

Obs! Det kan bli dyrt å være sykemeldt

I dag lærte jeg følgende: For all del, ikke bli sykemeldt! Og hvis du, som meg, er så uheldig at du må jobbe redusert under svangerskapet – sett deg inn i reglene for hvordan sykepengegrunnlaget regnes ut – selv om det selvsagt ikke utgjør noen forskjell (les: hvem ønsker vel å være sykemeldt? Ikke jeg!). For visste du  at “når NAV skal ta over ansvaret (for eksempel ved utbetaling av foreldrepenger), kan flere forhold bli tatt i betraktning. …Det kan  for eksempel bli aktuelt å ta hensyn til tidligere inntekter – før lønnsoppgjør”.

 

Konklusjon

Hurra for livet, hurra for at vi er heldige som får gå så lenge i permisjon her i Norge – jeg går ut 19. september 2014 og er ikke tilbake i arbeid før 1. august 2015. Wow! Og da tar far over permisjonstiden i 3 måneder til – wow wow! Og så legger vi til våre ferieuker….Norge altså! Men siden det i de fleste tilfeller er kvinnen som tar ut mest permisjon, og som tross alt må bære fram barnet, vil hun både tape penger når det kommer til feriepenger de to kommende årene og hvis hun er så uheldig å måtte få – jeg bare kaster det ut der – kynnere alt for tidlig eller bekkenløsning – rett og slett frarøves lønnsoppgjør grunnet evt. sykemelding i perioden før fødsel.